Natos generalsekretær Jens Stoltenberg angrer ikke på at Vesten etter avslutningen på den kalde krigen gikk i dialog med Russland og president Vladimir Putin.
– Jeg mener den dag i dag at det var det riktige å forsøke. Det var et historisk vindu som var riktig å prøve å utnytte for å få et bedre forhold til Russland, sier Stoltenberg i et intervju med den danske avisen Politiken.
Dialog mellom russiske presidenter og Nato ble en slags ny normal i årene etter den kalde krigen. Men siden 2021 har ikke Stoltenberg snakket med Putin.
Gjennom knapt ti år som Norges statsminister var Stoltenberg en av de vestlige politikerne som hadde best kjennskap til Putin. Stoltenberg forhandlet en avtale om deling av Barentshavet mellom Norge og Russland, og under hans statsministertid ble det mulig for russere å dra på handletur til Kirkenes uten visum.
– Første gang jeg møtte Putin var i august 2000. Nå er snakket om meningsfull dialog med dagens russiske regime i Moskva fortid. Slik er det, sier Stoltenberg i intervjuet.
– Unnlatelsessynd
– Det ville ha vært en unnlatelsessynd hvis vi i årene etter den kalde krigens avslutning – altså på 90-tallet og et godt stykke inn i det nye årtusenet – ikke hadde forsøkt dialog med og forståelse i forhold til Russland og president Putin, sier Stoltenberg.
Han overtok som Nato-sjef i 2014 og sier at han da vurderte at grunnlaget for dialog med Russland var blitt dårligere.
– Men jeg trodde fortsatt at det var mulig å snakke med Russland. Og jeg angrer det ikke, sier han i intervjuet.
Vestens forsøk på dialog med Russland også etter invasjonen i Georgia i 2008, annekteringen av Krim og Donbas-opprøret i 2014, var riktig, mener han.
Styrkeoppbygging
Men dialogsporet var ikke enerådende, påpeker Nato-sjefen.
– Vi så at Russland var i ferd med å bli mer aggressivt. Vi så hva som skjedde med Krim. Men vi fortsatte lenge i det vi kaller dobbelt spor, altså oppbygging av Natos militære styrke, avskrekking av Russland og samtidig dialog. Jeg var en av de mange som mente at vi ikke kunne gi opp dialogsporet, sier Stoltenberg.
– Vi investerte i forsvar. Vi begynte å få stigende forsvarsutgifter. Vi utstasjonerte Nato-styrker i Øst-Europa for første gang i Natos historie. Det var inge motsetning mellom et sterkt forsvar og dialog. Tvert imot, sier han til den danske avisen.
Norsk eksempel
På en sikkerhetskonferanse i november 2022, omtrent ni måneder inn i Ukraina-krigen, avviste Stoltenberg på det sterkeste at utvidelse av Nato utgjør en sikkerhetstrussel mot Russland. På det tidspunktet var Sverige og Finland ennå ikke medlemmer, men hadde levert inn søknadene sine.
Stoltenberg brukte Norge som eksempel. Norge ble med i Nato i 1949, og landet var på det tidspunktet det eneste landet i forsvarsalliansen som grenset mot Russland.
– Den gangen sa Russland at det var helt uakseptabelt at Norge skulle bli Nato-medlem. At det var en provokasjon. Det var ikke en provokasjon, men en fri og uavhengig avgjørelse tatt av nordmenn, sa Stoltenberg på konferansen.
I august i fjor berørte Stoltenberg samme tema. Å ha forståelse for at Russland ikke aksepterer nabolands ønsker om å bli Nato-medlem, vil være en livsfarlig tanke for Norge, sa han, og argumenterte med at det er Russland som har valgt å bruke militær makt mot naboland som søker seg til Vesten fremfor dialog og samarbeid.
(©NTB)
