Nå er det klart for det Rastarkalvspelet, som satte Frei på Norgeskartet i år 955. Spelet ble framført første gang i juni 1985 og har senere blitt satt opp flere ganger med et nytt manus og regi. Lokale skuespillere, regissør og musikere har gjort spelet til en begivenhet som bør oppleves.
I år 955 ble Rastarkalv på Frei arena for det berømte slaget mellom Håkon Adalsteinsfostre (Håkon den gode) og Eirikssønnene, som kom fra Danmark med en hær som bestod av norske og danske vikinger, tildelt av den første danske kongen, Harald Blåtann.
Da kong Håkon Adelsteinsfostre mottok opplysningene om den store flåten sør for Stad, kalte han lokale styrker til seg. Disse bestod av våpendyktige bønder samt flere lokale høvdinger. De forberedte seg på en konfrontasjon, og valgte seg ut Rastarkalv på Frei som slagmark.
En av høvdingene, Egil Ullserk fra Frei, kom til kong Håkon og la fram en plan for å overliste Eirikssønnene. For lure motstanderne til å tro at kongen rådde over mange flere stridsmenn enn han virkelig hadde, ville han la ti menn bære ett merke hver. Så marsjerte de bak en åskam med et mellomrom mellom hver mann, slik at bare merkene var synlige for Eirikssønnenes hær. Dette ble gjort, og i mellomtiden stilte kongen opp sin hær i en tynn, men lang fylking slik at de ikke kunne omringes av Eirikssønnenes store hær.
De to hærene brasket sammen, og Egil Ullserks list ble satt ut i livet – synet av merkene i bevegelse over bakkekanten fikk Eirikssønnene til å tro at det var en hær som hadde kommet mellom dem og skipene, så de avbrøt og trakk seg tilbake. Først da Gamle Eiriksson kom seg opp på en bakkehals, fikk han se at den kongelige hæren var undertallig og at det ikke fantes en annen hær som de først trodde. Etter å ha stilt opp en ny fylking, begynte de å slåss. Men nå var Håkons hær overtallig.
Det var da Egil Ullserk gikk til motangrep i spissen for kongehæren og slo hardt inn i Gamle Eirikssons flokk, så det kom til brutale basketak der Gamle og Egil slåss mann mot mann. Etter at mange hadde blitt drept og Egil Ullserk var falt, hadde kongen reorganisert sine menn på nytt for å sette inn et hardt angrep i de svekkede rekkene av stridsmenn. På dette tidspunktet var Gamle Eiriksson skadet og kunne ikke lede hæren videre. Da de overlevende i Eirikssønnenes hær flyktet sørover, etterlot de flere skip. Dansker var ikke vant med den store forskjellen mellom flo og fjære, og la skipene alt for lang opp på land. De ble derfor et lett bytte mens de strevde med sjøsettingen.
Kongen reiste bautasteiner og hedret den gamle mannen, Egil Ullserk, som hadde gitt sitt liv for seieren i et siste ærerikt slag. Der lot kong Håkon Egil Ullserk legge i et skip, og sammen med ham alle som var falt av hans flokk, så lot han bære jord og stein over. Kong Håkon lot også sette opp flere skip, og lot de som var falt, bære om bord i dem. En kan se haugene sør for Freihaugen.
I 1955 gikk daværende ordfører i Frei, Axel Fiske, i spissen for et stort 1000-års arrangement for slaget med Kong Haakon VII, Kronprins Olav og mange andre gjester. Hele 10.000 mennesker møtte opp og satte Frei på Norgeskartet. Ved 1000-års markeringen for slaget på Rastarkalv, avduket Kong Haakon VII en minnestein med Håvamålsitatet. Rastarkalv ligger på sørsiden av Frei, hvor Frei kirke, Kongsgården på Bjerkestrand og Knudtzonlunden danner rammen for et område med en historisk atmosfære.
Nå har du anledning til å få med denne historiske opplevelsen ved Rastarkalv på Frei (ved Freikirka). Det blir forestillinger fredag 13.9. kl. 18.00 (premiere), lørdag 14.9. kl. 13.00 og 16.00, søndag 15.9. kl. 13.00 og 16.00. Billetter selges ved inngangen samt kan forhåndskjøpes på: Billetter på Ticketco