Liv Tørres er direktør for Nobels Fredssenter. Hun er tidligere generalsekretær og utenlandssjef i Norsk Folkehjelp. Tørres har også vært politisk rådgiver for arbeids- og inkluderingsminister Hanne Bjurstrøm (Arbeiderpartiet) og har lang fartstid også fra Forskningsstiftelsen Fafo, Universitetet i Oslo og Norges Forskningsråd. Hun har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har bodd og arbeidet i mange år i Sør-Afrika og er også gjesteprofessor ved Witwatersrand Universitetet i Johannesburg. Tørres er en aktiv samfunnsdebattant innenfor temaer knyttet til utenriks- og sikkerhetspolitikk, flyktningkrisen, ledelse og likestilling. Foto: Erik Sundt / Nobels Fredssenter
Nordmøre museum/Norsk klippfiskmuseum i Kristiansund tar nå opp stafettpinnen etter Liv Tørres’ tankevekkende presentasjon på Rørosmuseet i fjor, der barnearbeidet i gruvene ble holdt opp mot barns levekår i u-land i dag. På Klippfiskmuseet er det en egen utstilling om barnearbeid i klippfiskindustrien (åpner 17. juni). Liv Tørres holder foredraget sitt i vaskehallen på Milnbrygga, Dikselveien 22 – Norsk klippfiskmuseum – onsdag 21. juni kl 18. Det er gratis adgang.
Barnearbeid: slutt i Kristiansund, men rammer fortsatt 170 millioner barn
Det er veldig mange år siden barnearbeid ble utryddet i norsk arbeidsliv. Dette ble gjort gjennom harde kamper og målrettet innsats for å hjelpe barna og samtidig utvikle landet vårt på mer bærekraftige pilarer. Men nesten 170 millioner barn er i dag i arbeid internasjonalt istedenfor å gå på skole, være i lek og utvikle seg som barn. De går glipp av muligheten til utdannelse, og det får store konsekvenser både for deres framtid og for utvikling av lokalsamfunnet. Hva kan vi gjøre for å endre dette? Og hvorfor er dette viktig?
Liv Tørres (f 1961) er forsker, politiker og humanitær leder. Hun har vært direktør ved Nobels Fredssenter i Oslo siden januar 2016. Tidligere har hun vært generalsekretær i Norsk Folkehjelp, og arbeidet bla hos Fafo og Norges forskningsråd. Hun har en doktorgrad i statsvitenskap om fagbevegelsen i Sør-Afrika, og har hatt et langt og brennende engasjement for den sør-afrikanske frihetskampen. Tørres vokste opp i Oslo, men har som voksen bodd mange år i Sør-Afrika.
Kristiansund og Nordmøre år 1735 - 1950: Klippfisktørking ute på bergene
Alle arbeidergutter var med, tidligst mulig, for å tjene penger. De bodde like i nærheten, og bergan var også lekeplassen. Særlig når regn kom brått på, var det jobb å få for flest mulig barn som visste hva som skulle gjøres: å samle fisken i la under tak raskest mulig. Det vanligste barnearbeidet var å bære vasket fisk opp fra fjæra til saltmodning. De hadde bærer-bårer i barnestørrelse! Barn og voksne utførte vanligvis samme slags arbeid, det vil si alle produksjonsprosesser ute på bergan. Kvinner og jenter la opp fisken i la, guttene bar.
«Bergtørking er et arbeid som ligger godt til rette for barn. Den ungdom som her stenges ute taper meget på sin utvikling.» Dette sa to fisktørkere i en debatt i Bremsnes herredstyre 1939.
Fra 1892 var industriarbeid forbudt før fylte 12 år, men bergarbeid ble ikke regnet som industri! Arbeidervernloven av 1937 bestemte en generell nedre aldersgrense på 12 år, maksimalt 8 timer om dagen, 48 timer i uka. Men det var vanlig at gutter arbeidet etter skolen fra de var 9-10 år gamle. Jenter ventet helst til etter konfirmasjonen. Langt opp på 1960-tallet var klippfiskarbeid gyldig fraværsgrunn på Gomalandet skole. Familiene trengte inntekten. På Innlandet gikk skolens vaktmester rundt på bergan og henta inn skoleungene.
Arbeidsdagen var «oppgaveorientert», ikke klokkestyrt. Du fikk betaling for de timene det var tjenlig vær. Etter å ha vært på skolen kl 8-14, var det ofte bergarbeid kl 15-20, hele våren, 6 dager i uka. I «sommerferien» arbeidet de gjerne full dag.
Høyere alder ga høyere lønn. Arbeidsevne kunne kompensere for alder. Timelønna startet på 9 øre. På Innlandet fikk de som kunne løfte en svær stein 25 øre timen, de svakeste fikk 15 øre. Kvinner fikk 30 øre, menn 50 øre. Dette var på 1930-tallet, da en plate kokesjokolade kostet 40 øre. Lite gikk til snop; lønna skulle spares til konfirmasjonsdress og tannlege.
Barn var billig arbeidskraft, de var effektive og raske. Mange var først med sin enslige mor på arbeid som barnepass, eller for selv å passe yngre søsken.
Barna lekte i nærheten av de voksnes arbeidsplasser og det var glidende overganger fra lek til lønnet aktivitet: «Vi lærte arbeidslivet å kjenne hos fiskere, sjøfolk og håndverkere, og vi smårollinger apte etter dem så godt vi kunne.» (Lars Skarpnes, født i Kristiansund i 1899.)
