I dagene frem mot stortingsvalget 11.september 2017 vil vi orientere deg om hvert enkelt parti. Vi vil belyse historikken og se på hva partiet står for både nasjonalt og lokalt. Vi legger særlig vekt på sykehussaken, men etter det siste utspillet fra Else May Botten, hvor Arbeiderpartiet garanterer økonomisk for Hjelset, er ikke sykehussaken avgjørende for hva du bør stemme. Med en slik orientering mener vi du vil være bedre rustet til å gjøre et valg. For dette er ikke enkelt. Men noen råd kan virke åpenbare.
Opprettelsen av SV i 1975 har sine røtter fra 1961 da Sosialistisk Folkeparti med Finn Gustavsen i spissen ble dannet. Et ønske om mest mulig uavhengighet fra både USA og Sovjetunionen var bakgrunnen for at flere ble ekskludert i Arbeiderpartiet i I 1961. Dermed ble Sosialistisk Folkeparti (SF) etablert. Særlig var SF imot norsk NATO-medlemskap og fremfor alt imot Arbeiderpartiets ønske om atomvåpen på norsk jord.
Partiets to stortingsrepresentanter valgte å stemme sammen med de borgerlige partiene i Kings Bay-saken i 1963 og felte dermed Einar Gerhardsen som statsminister. Arbeiderpartihegemoniet som hadde regjert siden 1945 – for ikke å si 19935 - var dermed brutt. Selv om statsminister Gerhardsen kun fikk fire ukers pause, ser vi hvordan et lite parti kunne utgjøre en forskjell.
EF striden, kvinnesak, atomvåpen...
EF-striden i 1970-72 skapte turbulens og det ble dannet et nytt parti; Sosialistisk Valgforbund. Det bestod av medlemmer fra bestående av SF, NKP, Demokratiske Sosialister og flere uavhengige sosialister. De gjorde et godt valg i 1973, og fikk 16 mandater.
Sosialistisk Valgforbund ble etablert som eget politisk parti under navnet Sosialistisk Venstreparti på samlingskongressen i Trondheim i mars 1975. Gjennom 1970- og 80-tallet markerte partiet seg innen kvinnesak, fred, motstand mot atomvåpen og miljø. Med andre ord et tydelig parti på venstresiden i norsk politikk.
SV gjorde svært gode valg i 2001 og 2003 (12,5 og 13 %), og partileder Kristin Halvorsens popularitet økte. Valget i 2005 ble historisk, ved at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet en rødgrønn flertallsregjering.
SV overvåket?
Overvåkingspolitiet oppfattet SF som en videreføring av Norges Kommunistiske parti. De hadde mistanke om at SF ble brukt som et redskap for Sovjetunionen. På begynnelsen av 1960-tallet ble det derfor opprettet register over politiske ekstremister. Denne varte lenge og noe av sannheten bak den ulovlige overvåkingen ble først avslørt med Lundkommisjonen i 1995. SV har, dessverre får man si, enten støttet eller vært forsiktige med å kritisere sosialistiske diktaturer.
I Kommune- og Fylkestingsvalget i 2011 gjorde SV sitt dårligste valg noengang. De fikk 4,1 % og 4,3 %. Kristin Halvorsen, som i perioder var en glitrende politiker, varslet samme dag at hun ville trekke seg som partileder ved det kommende landsmøtet. Audun Lysbakken, Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjell ønsket å bli ny partileder, men trist nok var det Solhjell som trakk seg. Tragisk fordi jeg mener han er en meget dyktig politiker som kunne ført SV inn i en ny storhetstid. Jeg kjenner ham litt fra hans engasjement i Norges Sjakkforbund . Også der har han levert varene.
mars 2012 måtte Lysbakken forlate regjeringen fordi han hadde bevilget penger til en organisasjon hvor han satt i styret i strid med habilitetsreglene. Lysbakken ble likevel valgt som partileder på landsmøtet noen uker senere. Dette valget skulle nærmest bli tragisk fordi Lysbakken, med sin akademiske stil ikke har greid å samle velgerne. Det er de siste månedene at partiet nok en gang ser ut til å komme over den magiske sperregrensen. Lysbakken ser derfor ut til å få betalt for en lang kamp – om det holder helt inn. Det er ingen tvil om Lysbakkens utdanning og kunnskaper. Man får si at det sannsynligvis er på grunn av hans akademiske fremtoning at partiet ikke har fått flere tilhengere. Lysbakken leder partiet fra sin plass på Stortinget. I forbindelse med lederkandidaturet uttalte han at han ikke lenger var revolusjonær og marxist. Vi får se om han og Sv endelig får noen feedback fra folket etter å ha vært ute i kulden, i realiteten siden 2011.
Ved Stortingsvalget 2013 oppnådde SV 4,1 %, og var nær ved å falle under sperregrensa for utjevningsmandater. Tilbakegang for regjeringspartnerne Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde at de rødgrønne ikke klarte å fornye stortingsflertallet, og SV fortsatte i opposisjon etter det dårligste stortingsresultatet i partiets historie.
Nå ser det lysere ut enn på lenge. Muligheten for å komme over sperregrensen er veldig stor. Det tilsier meningsmålingene. Dermed kan SV få inn mellom 5 og 10 representanter på Stortinget. De kan også bli en del av en rødgrønn regjering.
Historiske personligheter
Det er nok av personer som har gjort seg bemerket i SV. Berge Furre er en av dem. Han har skrevet glimrende bøker om Norges historie. Hanna Kvannmo husker vi også godt. Dama som var sykesøster under krigen, meldte seg til tjeneste utenfor landets grenser og fikk landssvikdom fordi hun hadde vært sykesøster på feil side. En dom som skulle følge henne livet ut. Noe hun også skrev bok om. En flott dame, spør du meg. Jeg glemmer ikke da hun satt i debatt med Kåre Willoch i NRK. Det var juletider og programlederen spurte Willoch hva han skulle bake til jul. Hanna var kjapt ute og foreslo at Willoch burde bake fattigmann. :-)
Av mer moderne kjendiser i partiet har vi Eirik Solheim og Kristin Halvorsen. Begge to kan være stolt av sine bidrag. Pussig nok ble Solheim skviset av Lysbakken og er således ikke å finne i organisasjonen lenger.
Lokalt engasjement?
SV har en representant i bystyret i Kristiansund. Det er Line Karlsvik. Dama er slett ikke født i går og har vært et frisk pust de gangene jeg har sett henne på talerstolen i bystyret. Hun tapte dessverre kampen som 1.kandidat i Møre og Romsdal og trakk seg deretter fra stortingsvalglisten. Det er derfor Yvonne Wold fra Rauma som er 1.kandidat for SV i Møre og Romsdal. Siden SV høyst sannsynlig vil komme over sperregrensen, er det absolutt en mulighet for at Wold kan komme inn på et utjevningsmandat. Ifølge mangeårig SV-medlem Viggo Jordahl, er hun en god kandidat – også for Kristiansund.
Konklusjon: Vil du ha en ny regjering, er en stemme på SV ikke det dummeste. Litt synd er det at Kristiansund ikke har 1.kandidaten.
Sosialistisk Venstrepartis ledere
- Audun Lysbakken 2012-
- Kristin Halvorsen 1997–2012
- Erik Solheim 1987–1997
- Theo Koritzinsky 1983–1987
- Berge Furre 1976–1983
- Berit Ås 1975–1976
Parlamentariske ledere