Det konservative partiet Høyre ble stiftet, den 25. august 1884. Medlemmene hadde erfaring fra indremisjonen, som arbeidere og fra yrkesorganisasjoner. Helt frem til 1905 ønsket Høyre å bevare unionen med Sverige, forutsatt at Norge fikk en likestilte rolle.

Fra 1935 startet en langvarig periode hvor Arbeiderpartiet styrte, og de borgerlige partiene var lite samlet. Med Kings Bay-saken i 1963 endret dette seg da Høyres John Lyng maktet å danne en regjering, som riktignok varte bare i fire uker.  Fra og med 1965 var borgerlige samlingsregjeringer igjen vanlig med Høyre som deltaker, men ikke i lederrollen. Først med den såkalte høyrebølgen i Europa fikk norske Høyre igjen stor oppslutning, under trioen Erling Norvik som partileder, Jo Benkow som parlamentarisk leder og Kåre Willoch som statsministerkandidat. 

Valget i 1981 var et moderne gjennombrudd for partiet. Her fikk de 31,7 %, som var Høyres beste siden 1924. Kåre Willoch var statsminister fra 1981 til 1986. Hvem husker ikke debattene på med Gro Harlem Brundtland? I 1997 fikk Høyre 14,3 % – det til da dårligste valget siden 1945.  Så kom enda et historisk dårlig resultatet på 14,1 % i 2005.

Høyre strevde lenge med å  avklare sitt forhold til FrP. Med FrPs vekst økte presset på Høyres kompromissvilje. Høyre satt i regjering med partier til venstre for seg, mens Fremskrittspartiet markerte mer rendyrkede høyresaker i opposisjon. Først etter gjenvalget av Jens Stoltenberg i i 2005 gikk det opp for Høyre at man måtte forholde seg til Fremskrittspartiet.

Oppslutningen om Høyre har variert veldig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1884 da 49,4 % stemte Høyre; da var det dog kun to partier å velge mellom. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden bl.a. som følge av at nye partier kom til. De siste 30-40 årene har de forsøkt å ha bli et parti også for arbeidere - , og skulle Erna lykkes denne gangen, vil det være litt av en suksess for både henne og partiet.

Høyre har blitt hetset for en liste av tragiske beslutninger. Vi tar en liten sjekk. Etter å ha researchet en del av påstandene, henvises her til ekspert i Civita, Marius Doksheim. Det er han som hovedsakelig har bearbeidet svarene:

Påstand: Høyre var imot stemmerett for menn i 1898.

Høyre var imot alminnelig stemmeretten for menn i 1898. Det høres drøyt ut i dag, men på den tiden var det slett ikke kontroversielt.

Høyre var imot stemmerett for kvinner.

At Høyre stemte mot kvinners stemmerett i 1913, er galt. Det ble enstemmig vedtatt. De fleste kvinnene stemte faktisk konservativt når de først fikk stemmeretten.

Høyre stemte imot 8-timers arbeidsdag.

Høyre stemte ikke mot åtte timers arbeidsdag i 1919. Også dette ble enstemmig vedtatt. Sosialkomiteens formann het Odd Klingenberg og var fra Høyre.

Høyre stemte mot alderstrygden.

”Arbeidet forut for alderstrygden i 1936 er mer komplisert enn at ”Høyre stemte mot”. En alderpensjon var allerede vedtatt med støtte også fra Høyre i 1923, men innføringen måtte utsettes pga. den vanskelige økonomiske situasjonen, spesielt for kommunene, som skulle ta halvparten av regningen. Da økonomien snudde i 35-36 var Høyre igjen positive og stemte for hovedtrekkene i loven. Man hadde imidlertid særforslag på detaljer som fradragsregler, kommunenes økonomiske ansvar og fondsoppbyggingen. Høyres forslag ble i hovedsak stemt ned i 1936, men enkelte av innvendingene ble tatt hensyn til av Arbeiderpartiet ved senere revisjoner av loven.”

Høyre stemte var imot arbeidsledighetstrygden.

Arbeidsledighetstrygden ble innført i 1938, av Arbeiderpartiet og Venstre. Høyre stemte ikke direkte mot, men for ett års utsettelse på grunn av usikkerhet om finansieringen, noe som viste seg nokså fornuftig, da regjeringen Nygaardsvold året etter måtte skaffe ekstra finansiering fra Invalidefondet. Igjen sier Danielsen: ”Det er likevel klart at Høyre ikke bare godtok trygden, men også positivt ønsket den velkommen.”

Betraktninger

Det Høyre ikke greier å vri seg unna er selvsagt at de ble etterhvert et parti for bedriftsledere, selvstendige næringsdrivende. Da forstår man at Arbeiderpartiet har hatt et fortrinn. De som leder bedriftene er få, mens de ansatte er mange. Med tiden har også Høyre appellert til arbeiderne fordi de mener partiet fører en forsvarlig politikk. Det hjelper selvsagt ikke å gjøre som den ytterste venstresiden ønsker alltid. Skal man sikre arbeidsplasser er det viktig at firmaet får rammebetingelser som tillater det. Det er derfor ikke så uforståelig at Høyre har vært et parti som ikke har klappet i hendene når man har etterspurt en ekstra ferieuke, 8 timers arbeidsdag, utvidet sykelønn, osv. Noen må betale gildet og mange av bedriftslederne har sannsynligvis følt at byrden har blitt for stor.

Det som er mer betenkelig i Høyres moderne historie er partiets holdning  i forholdet til USA. I en rekke konflikter og kriger har Høyre, forsåvidt på linje med Arbeiderpartiet, nikket samstemt med alle forslag som er kommet over dammen. Og her snakker vi om dramatiske beslutninger.

Bare for å nevne noen: Vietnamkrigen (1964-1975), Afghanistan (2001-, Irak (2003 -2011). Det kunne vært ramset opp langt flere.

I den meningsløse Vietnamkrigen, som til og med USA innrømmet var feil, kunne Høyre gått ut og beklaget sin støtte.I allefall i ettertid. For ikke å snakke konsekvensen etter terrorhandlingene 11.september 2001. Da besluttet USA å bruke ubegrensede milliarder, tror det landet på rundt 1000 milliarder, for å finne og drepe Osama Bin Laden. Høyre var heller ikke det partiet som ropte høyest når USA invaderte Irak – på forfalsket grunnlag, nemlig at det eksisterte atomvåpen i landet. Slik kunne jeg fortsatt. For dem som lurer på hvorfor ikke alle stemmer Høyre og at mange tilhører venstresiden. Nå fikk du litt av årsaken.

Det er slett ikke usannsynlig at den borgerlige regjeringen får fortsette etter 11.september. Da har ikke Kristiansund og Nordmøre noe valg; man må samarbeide med dem som leder landet. Høyre har også en spennende kandidat som ligger på 3.plass på stortingslista fra Møre og Romsdal. Det er Vetle Wang Soleim fra Smøla. Han vil nok ikke komme inn denne gangen, men gutten på 24 år er et navn for fremtiden. Dessuten om Høyre får med to mandater, betyr dette at Vetle ofte får sjansen til å møte som vara. 

Lokalt engasjement:

Høyre lokalt har selvsagt vært sjakk-matt på grunn av sykehussaken. Det har vært umulig for partiet å markere seg siden Bent Høie har vært og er helseminister. Men Dagfinn Ripnes har likevel snakket sine leder midt imot og han har til tross for sin politiske tilhørighet vært byens stemme mot røkla. Uten at det har hjulpet.

Konklusjon:

Siden også Arbeiderpartiet garanterte økonomisk for Hjelset for noen dager siden, er ikke en stemme til Høyre like bortkastet som for en uke siden.