Akkurat her satt Hermann Göring. Rettsaken mot de ansvarlige for 2. verdenskrig skulle dømmes. Min fransklærerinne, Chris Barman, som var norsk, fungerte som tolk. Hun kunne fortelle at de anklagede hadde alle dyktige forsvarsadvokater som kjempet en kamp for at de skulle bli frikjent. Og flere av dem ble også det. Men her var det litt av en samling nazister: Foruten Göring satt de på rekke og rad, Hess, von Ribbentropp, Keitel, Dönitz, Raeder, Schirach osv.
I dag er lokalene i Nürnberg omtrent som de var den gangen rettssaken pågikk. På min rundreise i Europa var det en selvfølge å stikke innom dette stedet. I dag er det renovert og fungerer som et museum. Mikrofoner med detaljert informasjon blir utlevert ved inngangen og man får fyldig orientering om hvordan det foregikk.
Rettssaken pågikk fra november i 1945 til oktober 1946. Som i våre dager var det også den gangen noen som greide å begå selvmord underveis. Göring gjorde det.
Göring ble utnevnt luftfartsminister i 1933 og var blant annet hovedansvarlig for "De lange knivers natt" som startet 30. juni 1934. En blodig politisk utrenskning av politiske rivaler i nazistpartiet. Ministeren var lenge regnet for å være den mest betydningsfulle nazist etter Adolf Hitler.
Nazistene ble alle anklaget for noen hovedpunkter:
- Forbrytelser mot freden
- Krigsforbrytelser
- Forbrytelser mot menneskeheten og konspirasjon for å utføre en samling av disse forbrytelsene.
Chris Barmann fortalte meg i 1992, i en dokumentar som ble laget for NRK P2:
– Det var provisoriske lokaler den gangen. Vi måtte klatre opp en stige for å komme inn i lokalet og det var knyttet stor oppmerksomhet til rettssaken. Det var streng justis og de tiltalte oppførte seg pent.
En av dem det var knyttet stor interesse for var Herman Göring. Han ble dømt til døden i 1946 ved henging. Uten at noen visste hvordan, så tok han sin cyanidampull som han hadde gjemt i cellen. Han ventet derimot til han var helt sikker på at han ble dømt. Dagen før han skulle henrettes, 15. oktober 1946, bet han over ampullen og giften gjorde kort prosess.
Göring mente han selv burde overta som den nye "führer" og skrev et brev til Hitler på slutten av april 1945. Bakgrunnen var at Hitler hadde bestemt at Göring skulle etterfølge ham, om Hitler skulle bli satt ut av spill. Men det var i 1941.
Her er Görings telegram til Adolf Hitler:
«Min Fører! Er De, i betraktning av Deres beslutning om å bli i Festning Berlin, enig i at jeg umiddelbart overtar den totale ledelse av Riket, med full handlefrihet innenlands og utenlands, som Deres etterfølger? Hvis intet svar er mottatt innen klokken 22.00 i kveld, vil jeg gå ut fra at De har mistet Deres handlefrihet, og jeg vil da handle til beste for vårt land og vårt folk. De vet hva jeg føler for Dem i denne alvorligste stund i mitt liv. Jeg mangler ord for å uttrykke det jeg føler. Måtte Gud beskytte Dem og bringe Dem hit.
Deres hengivne, Hermann Göring»
En rasende Hitler beordret Göring arrestert for høyforræderi og at han ble fratatt alle stillinger, verv og utmerkelser. Göring hadde skrevet to avskjedsbrev hvor det fremkom at han ikke angret. Han betraktet seg selv som en kulturpersonlighet.
Barmann fortalte: – Det var forunderlig hvordan ingen av dem så ut til å angre på noe som helst. Mange hevdet de handlet kun under ordre og at de derved burde frikjennes.
Faktum var nok at de anklagede var de som ga ordrene. Derfor ble også ti av dem dømt til døden. Görings selvmord førte til at henrettelsene ble utsatt og Joachim von Rippentropp var den første som ble ført til galgen 16.oktober 1946, klokka 01.30.
