Det er høyst uklart hvilken vei KrF vil velge videre. Halve stortingsgruppa sier nei til partileder Knut Arild Hareides råd om samarbeid med venstresiden.
Nå begynner kampen i lokallagene. De neste ukene skal lokallagene i Kristelig Folkeparti bestemme hvem som skal få være med på det ekstraordinære landsmøtet 2. november. Der skal KrF bestemme seg for om partiet starte forhandlinger med dagens regjering – eller satse på å danne regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
På partiets landsstyremøte fredag ga partileder Knut Arild Hareide et klart råd om å gå inn for det siste alternativet. Hovedårsaken er at han mener avstanden er for stor mellom KrF og Fremskrittspartiet.
Det var Hareide selv som foreslo å holde et ekstraordinært landsmøte for å sikre at vedtaket blir forankret på grasrota i det sterkt splittede partiet.
Kaller inn
Allerede mandag blir det innkalt til ekstraordinært årsmøte i Rogaland KrF, opplyser fylkesleder Oddny Helen Turøy, til NTB. Det vil antakelig finne sted i slutten av oktober. Det samme vil skje i Hordaland, ifølge fylkesleder Dag Sele.
Før den tid må lokallagene avholde ekstraordinære årsmøter der delegatene til fylkesårsmøtet blir valgt. Deretter skal fylkesårsmøtet velge delegater til landsmøtet.
I forkant av landsmøtet vil også KrFs landsstyre komme med en innstilling i saken, etter det NTB kjenner til.
Nei fra halve stortingsgruppa
Foreløpig sier fire av åtte representanter i KrFs stortingsgruppe nei til Hareides råd. De vil heller forhandle med Erna Solberg med sikte på å gå inn i hennes regjering, skriver VG.
Det gjelder nestlederne Olaug Bollestad (Rogaland) og Kjell Ingolf Ropstad (Aust-Agder), samt Steinar Reiten (Møre og Romsdal) og Hans Fredrik Grøvan (Vest-Agder).
To representanter – Geir Jørgen Bekkevold (Telemark) og Tore Storehaug (Sogn og Fjordane) – støtter Hareide, mens Torhild Bransdal (Vest-Agder) ikke vil si offentlig hva hun mener.
NRK har snakket med 15 av partiets 16 fylkesledere, derav 8 sier de vil samarbeide med Solberg-regjeringen, mens tre sier de vil samarbeide med Ap og Sp. De resterende fire har ikke gjort seg opp noen mening ennå.
– Ingen krig
Et spørsmål som foreløpig ikke er avgjort, er om delegatene til landsmøtet vil få et bundet mandat av sine respektive lokal- og fylkeslag. Sele påpeker at KrF ikke har tradisjon for å binde folk opp.
– Men samtidig er det klart at de delegatene som blir sendt, har med seg sterke føringer fra sine fylkeslag, sier han.
Selv stiller han seg helt og fullt bak Hareides råd om å gå til venstre. Hva Hordaland, som er kjent som et nokså konservativt fylkeslag, vil lande på til slutt, tør han ikke spå.
– Men inntrykket av hvor konservativt Hordaland er, er nok overdrevet. Bildet er sammensatt, sier Sele.
At Hareides råd om en historisk venstredreining vil bety krig på grasrota i KrF, blir avvist av både ham og Turøy.
– Vi har visst hele tiden at dette kommer til å bli veldig vanskelig. Men vi hadde en veldig fin tone på landsstyremøtet som jeg håper vil fortsette, sier Turøy.
– Ultimatum fra Hareide
Et annet stort spørsmål er om Hareide kan fortsette som partileder dersom han taper kampen om veivalget. Det verken kan eller vil han, mener tidligere Vårt Land-redaktør Åshild Mathisen.
Hun kaller hans råd om å søke samarbeid på venstresiden for et ultimatum.
– Det er klart at dette er et ultimatum. Dersom partiet ikke vil være med på hans politiske prosjekt, har han ikke noe annet valg, sier Mathisen til NTB.
Flere har pekt på nestleder Kjell Ingolf Ropstad og tidligere finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen som eventuelle mulige arvtakere etter Hareide.
– Ikke aktuell
Overfor Dagbladet avviser Syversen at han er aktuell som KrF-leder.
– Å starte en lederdebatt nå synes jeg er en dårlig idé, sier han. Syversen, som ikke ble gjenvalgt på Stortinget i fjor, er nå advokat i OBOS.
(©NTB)
