E-tjenesten beskylder Datatilsynet for å spre feil og misforståelser om ny e-lov. – Overhodet ikke, svarer direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.
Datatilsynet var nådeløse i sitt høringssvar om regjeringens forslag til ny e-lov, og mener den kan stride mot menneskerettighetene og innebære masseovervåking av nordmenn.
Det har fått sjef for Etterretningstjenesten Morten Haga Lunde til å se rødt. I en kommentar hos NRK beskylder han Datatilsynet for å rope «ulv-ulv» og spre feil.
– Datatilsynet hevder at tilrettelagt innhenting i praksis innebærer overvåking av oss alle. Dette er grunnleggende feil. Realiteten er at borgernes vanlige kommunikasjon, som bruk av sosiale medier og søk på internett, aldri vil bli sett på eller på annen måte behandlet av Etterretningstjenestens ansatte. Norske borgeres private sfære forblir intakt, skriver Lunde.
Les også: Datatilsynet vender tommelen ned for ny e-lov
Blir lagret
Hensikten med lovendringen er å gi Etterretningstjenesten hjemler som harmonerer mer med den teknologiske utviklingen de siste årene. E-tjenesten overvåker trusler mot Norge fra utlandet, og lovforslaget åpner for at tjenesten skal kunne lagre metadata om all datatrafikk over Norges grenser i 18 måneder.
Dette dreier seg blant annet om navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse, men ikke innhold.
– Metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analyseres på en systematisk måte, hevdet Datatilsynet i forbindelse med sitt høringssvar på lovendringen.
Det ble også framholdt at den foreslåtte loven kunne være i strid med menneskerettighetene.
– Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) kom i to saker i fjor til at tilrettelagt innhenting i seg selv ikke strider mot menneskerettighetene, svarer E-sjefen.
Les også: Foreslår å gi E-tjenesten lettere adgang til dataovervåking
– Kan ikke forstå det
Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet sier han er overrasket over kritikken fra E-sjefen.
– Det at han i det hele tatt tør å si at dette ikke har noen betydning for norske borgere, kan jeg rett og ikke forstå. Mange sentrale høringsinstanser er i hvert fall uenige i det, sier Thon til NTB.
Han viser til at både PST, Riksadvokaten og EOS-utvalget og en rekke andre instanser har uttrykt seg skeptiske til lovforslaget i sine høringssvar.
Thon understreker også at de to dommene i EMD som E-sjefen viser til fortsatt ikke er rettskraftige.
Les også: E-sjefen: – Det blir fest i Russland og Kina hvis Norge dropper datalagring
– Ikke klart nok
Han avviser fast bestemt at Datatilsynet har misforstått.
– Vi har riktignok hatt problemer med å forstå hele lovforslaget, for det er ikke klart nok. Det er vanskelig å lese ut ifra det hvem som blir overvåket. Vi bidrar ikke til misforståelser, men har skrevet en høringsuttalelse på 60 sider, som også inneholder 29 punkter om hvordan loven kan bli bedre, selv om vi i utgangspunktet er imot at den innføres, sier Thon.
– E-tjenesten og Forsvarsdepartementet burde tvert imot sende oss en takk for grundig arbeid.
(©NTB)
