Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
01 mars 2019 22:13
Del på Facebook
De aller fleste blomster og mange andre planter ville dødd ut i en verden uten insekter. Også et stort antall insektspisende dyr og fugler ville ha forsvunnet. På bildet ser vi en humlebille på en hageplante. Foto. Steinar Melby / KSU.NO
De aller fleste blomster og mange andre planter ville dødd ut i en verden uten insekter. Også et stort antall insektspisende dyr og fugler ville ha forsvunnet. På bildet ser vi en humlebille på en hageplante. Foto. Steinar Melby / KSU.NO
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Konsekvensene blir fullstendig uoversiktlige, og høyst sannsynlig dramatiske, hvis en stor del av verdens insekter kravler videre i retning utryddelse.

Insektenes skjebne fikk økt oppmerksomhet da en ny, illevarslende forskningsstudie ble lansert for et par uker siden. Konklusjonen var at en stor del av verdens insektarter er i rask tilbakegang og på sikt truet av utryddelse.

Fortsetter utviklingen, blir konsekvensene katastrofale både for planetens økosystemer og menneskehetens overlevelse, advarte hovedforfatter Francisco Sánchez-Bayo.

Professor og insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson er enig i at situasjonen er foruroligende. Samtidig peker hun på at det nærmest er umulig å få oversikt over alle konsekvensene hvis mesteparten av insektene forsvinner.

– Det vil være et ras av effekter i hele systemet, sier hun til NTB.

Viktige brikker

«Systemet» er i denne sammenhengen alt som lever på landjorda på kloden vår.

I dette nettverket spiller insekter og andre smådyr en avgjørende rolle, ikke minst som mat for større dyr, fisk og fugler. Insektene er et av de minste, avgjørende leddene i svært mange økosystemer.

Den enorme mengden insekter gjør det lettere å synliggjøre betydningen. Verdens fugler anslås hvert år å spise insekter som til sammen ville veid like mye som alle verdens mennesker.

– Vi kjenner til og har beskrevet rundt 1 million arter insekter. Men det reelle tallet er mange ganger høyere, sier Sverdrup-Thygeson.

Begrenset kunnskap

Å følge med på utviklingen er vanskelig både fordi insektene er så mange og fordi de er små. I tillegg har forskningen på området hatt begrensede ressurser.

Studien som nærmest advarte om insekt-apokalypse, var derfor basert på undersøkelser i en begrenset del av verden. De fleste er gjort i Europa og Nord-Amerika, og selv her er det få studier hvor insektbestander er fulgt over lang tid.

Sverdrup-Thygeson understreker imidlertid at de begrensede dataene man har, stort sett peker i samme retning: Kraftig tilbakegang og mange arter som trues av utryddelse.

Situasjonen den samme for mange typer større dyr og planter hvor vi har bedre oversikt. Tap av leveområder er den viktigste årsaken, og i tillegg rammes mange naturområder av forurensing, klimaendringene og bønders bruk av sprøytemidler.

Matvekster

Selv om usikkerheten er stor, er det mulig å si en del om hva som kan skje hvis dagens antatte utvikling fortsetter og en stor del av insektene forsvinner.

I tillegg til at svært mange større insektspisende dyr og fugler også vil dø ut, vil mange planter bli borte.

Et stort antall viktige matvekster vil være utsatt. Svært mange typer frukt- og bærplanter og en del grønnsaker er avhengige av pollinerende insekter for å formere seg.

Plantene som dekker mesteparten av menneskehetens matbehov, er imidlertid ikke like avhengige av insektene. Mais, ris, hvete og andre typer korn klarer å danne frø «på egen hånd» eller med hjelp av vinden.

Ny jord

Men insektene har også en annen, avgjørende funksjon. Sammen med andre smådyr, sopp og mikroorganismer bryter de ned organisk materiale slik at næringsstoffene kommer tilbake til jorda. Slik dannes ny matjord som gjør det mulig å dyrke mat.

Hadde vi bare hatt mikroorganismer, og ingen insekter, ville døde dyr og planter over hele planeten blitt liggende og «gjære» uten å gå skikkelig i oppløsning. Dyremøkk ville gradvis hopet seg opp.

Sverdrup-Thygeson tror ikke det er reell fare for at alle verdens insekter blir borte. Men konsekvensene kan bli enorme selv om de mest tilpasningsdyktige overlever.

– Det vil være som å fjerne deler av grunnmuren i huset vi bor i, advarer professoren.

(©NTB)

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 6 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDet som er hovedargumentet frå di side er at Otrøya og Gosssen skal få fastlandssamband. Og det kan bare skje ...
Terje Sundsbø 7 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDu sier at premisset for fergefri E39 er at det først og fremst skal legge til rette for fergeavløsning for ...
Geir Ole Sætremyr 14 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDet er det eg har sagt. Fergefri veg til Otrøya er i realiteten ein konsekvens av fergefri E39 frå Ålesund ...
Terje Sundsbø 15 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrDen raskeste traséen for Møreaksen går over Otrøya – det er ingen premiss for fergefri E39. Som en konsekvens av ...
Geir Ole Sætremyr 18 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Terje SundsbøDersom premisset er at E39 skal først og framst legge til rette for fergeavløysing til Otrøya og Gosssen er argumentrekka ...
Terje Sundsbø 19 timer siden Fylkesøkonomien og fergeavløsningsprosjekter
@Geir Ole SætremyrNår du ikke har argumenter til artikkelen, så skriver du om noe helt annet. Les innlegget til Rasmussen en gang ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse