De siste årene har Danmark regnet ut hvor mye innvandrere koster samfunnet. Norge bør gjøre det samme, mener Sylvi Listhaug (Frp) – men møter motstand.
Listhaug ble i fyr og flamme da hun sammen med Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim fikk en innføring i tallene under et besøk i den borgerlig-liberale tankesmia CEPOS i den danske hovedstaden i forrige uke.
Nå vil hun be finansminister og partikollega Siv Jensen om å lage et tilsvarende regnskap.
– Ja, det kommer jeg absolutt til å gjøre, sier Listhaug, som er konstituert nestleder i Frp, til NTB.
Hun lar seg ikke skremme av bråket som oppsto rundt det omstridte innvandrerregnskapet til Statistisk sentralbyrå (SSB) og forsker Erling Holmøy i 2017.
Nettoregnskap
Samme år presenterte det danske Finansdepartementet for første gang et nettoregnskap der statens utgifter blir delt på alle innbyggere og regnet mot hva hver enkelt bidrar med til statskassa i form av skatter og avgifter.
Tallene er deretter brutt ned på kategoriene personer med dansk opprinnelse, innvandrere, herunder vestlige og ikke-vestlige, og deres etterkommere.
Ferske tall som NTB har fått innsyn ifra CEPOS, viser at i 2018 kostet hver ikke-vestlige innvandrere og barna deres i snitt den danske staten drøyt 66.000 danske kroner, tilsvarende 89.700 norske kroner.
I alt kom utgiftsposten på statsbudsjettet til ikke-vestlige innvandrere på 33 milliarder danske kroner i fjor, ifølge tallene fra departementet. Det tilsvarer rundt 45 milliarder norske kroner.
Motstand
Men tanken om et innvandrerregnskap møter motstand, både hos Frps regjeringspartner KrF og i opposisjonen.
– Et slikt regnskap vil beste fall bare få fram en del av helheten, nemlig den økonomiske. For KrF er et menneske mye, mye mer, sier innvandringspolitisk talsperson Torhild Bransdal til NTB.
Aps Masud Gharahkhani vil på sin side ikke ta stilling før et eventuelt forslag blir fremmet av regjeringen.
– Nå ser vi en strøm av ekstreme utspill fra Frp sin innvandringsgruppe som, dersom ikke Frp får med seg KrF og Venstre på en betydelig endring av regjeringens politikk, aldri vil bli vedtatt i Norge. Derfor bruker vi heller ikke tid på å være med på Frp sitt spill for galleriet.
– Kan stigmatisere
Både Venstres Guri Melby og SVs Karin Andersen er skeptiske til om det er hensiktsmessig å bruke offentlige ressurser på å lage en slik statistikk.
– Særlig ettersom slike tall nødvendigvis vil ha stor usikkerhet ved seg. De vil si lite om hvilke tiltak som vil gjøre en positiv forskjell for menneskene det gjelder, sier Melby, mens Andersen frykter at et slikt regnskap vil nøre opp under negative holdninger til flyktninger og gjøre integreringen vanskelig.
Også hos Høyres innvandrerpolitiker Ove Trellevik er første reaksjon at slike tall fort kan bli stigmatiserende.
– Men tallene kan muligens brukes til å spisse integrering og rette fokuset mot der det trengs best. Det viktige er at folk kommer seg ut i jobb, sier han.
– Færre jobber
Det danske finansdepartementet har også regnet ut at hver enkelt ikke-vestlig innvandrer i snitt vil koste staten 35.000 danske kroner i årene framover. Det hefter imidlertid stor usikkerhet ved framskrivningene.
– Hovedårsaken til at ikke-vestlige innvandrere er en netto utgiftspost, er at langt færre har arbeid enn i den danske befolkningen, sier sjeføkonom og visedirektør i CEPOS, Mads Lundby Hansen. Han viser til at mens tre av fire etniske dansker er i jobb, gjelder dette bare én av to ikke-vestlige innvandrere.
Ifølge Hansen har innvandringsregnskapet fått stor oppmerksomhet i Danmark.
– Mitt inntrykk er at det har blitt tydelig for mange at integrasjonen på arbeidsmarkedet halter, sier han til NTB.
(©NTB)
