Konsumprisindeksen kan vokse med 2,4 prosent i år, anslår Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det kan føre til økte lønnskrav.

På et møte tirsdag besluttet TBU å oppjustere inflasjonsanslagene for 2019. Årsaken er en mindre nedgang i oljeprisen og høyere strømpriser enn tidligere forventet.

I første kvartal er konsumprisindeksen (KPI) ventet å øke med 3 prosent, før den gradvis synker til 2,1 prosent mot slutten av året. Det gir en prisvekst på 2,4 prosent i snitt, ifølge TBU.

Økte lønnskrav

Statistisk sentralbyrå (SSB) økte mandag sine prognoser for kjerneinflasjon fra 2,1 til 2,6 prosent for 2019.

De siste tallene viser at kjerneinflasjonen økte med 1,2 prosentpoeng fra januar til februar, og at den for tolvmånedersperioden fra februar i fjor til samme måned i år lå på 2,6 prosent.

Økt inflasjon kan igjen bety økte lønnskrav. Forhandlingsleder for YS i privat sektor, Vegard Einan, tar også til orde for at TBU øker sitt inflasjonsanslag med mer enn 0,1 prosentpoeng.

– TBU bommet kraftig på inflasjonstallene i fjorårets oppgjør. Skal TBU opprettholde tilliten blant arbeidstakerne, kan de ikke over tid ligge for lavt og bomme på inflasjonstallene. Dette er tall som er grunnleggende viktige for lønnsforhandlingene og for hva vi ender på i lønn for 2019, sier Einan til Parat24.

NHO: Kan påvirke

Også NHOs fagdirektør for samfunnsøkonomi Torill Lødemel tror de nye tallene fra TBU vil påvirke lønnsforhandlingene.

– Dette vil partene måtte ta med seg inn i de videre forhandlingene, sier hun til Parat24.

LO tallfester ikke sine lønnskrav offentlig ved forhandlingsstart, men bruker som oftest formuleringen «økt kjøpekraft», hvilket betyr krav om at lønna skal øke mer enn prisstigningen. Økt prisstigning skulle dermed tilsi høyere lønnskrav fra den kanten.

Frontfagsmodell 

For LO og NHOs del går også årets oppgjør etter frontfagsmodellen, hvilket innebærer at rammen det blir enighet om her, danner rammene også for de øvrige oppgjørene.

Det er tradisjon for at LO-forbundene, også innen offentlig sektor, holder seg til frontfagets rammer, mens forbund under andre hovedorganisasjoner gjerne prøver å gå noe lenger.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det skal forhandles samordnet og kun om lønn.

(©NTB)