Jentene rundt julebordet. Foran fra venstre: Martha Wang, Kirsten Dyrnes, Annbjørg Holm, Anna Grete Holm, Annie Barø ( i midten) Edel Neerland, Kirsten Nuncic, Sissel Høsteng Aakvik og Annvor Furu.

I går hadde klubben i Brattvær Sanitetsforening ute på Smøla samlet seg for å feire nok et begivenhetsrikt år med julemiddag på Annies Gjestekro som ligger på Dyrnes.  Annie som driver etablissementet er selv med i sanitetsforeningen og disket som vanlig opp med en rikholdig meny.

Både Brattvær Sanitetsforening og Veiholmen Sanitetsforening med 100 - årsjubileum

Brattvær sanitetsforening er en av hele fire aktive foreninger på Smøla. De fyller sammen med Veiholmen Sanitetsforening som er noen dager eldre, 100 år i år. 

Hopen sanitetsforening fyller 90 år. I tillegg finnes Smyl Sanitetsforening som er en sammenslåing av tidligere foreninger.

Om ikke medlemmene i denne jenteklubben i Brattvær sanitetsforening er fullt så gamle som selve foreningen, er det medlemmer som har passert både 70 og 80 år og har lang fartstid, opp mot 50 år flere av de, innen arbeid med å legge til rette for å bedre forholdene i lokalsamfunnet. 

Ja, så engasjerte i lokalt dugnadsarbeid er disse damene at et par av de kom rett fra møte i Brattvær meninghetsråd hvor de er innvalgt. Om noen lurer på hvorfor Brattvær er brukt som navn på lag og foreninger på Vestsmøla kommer det av at dette var en del av Brattvær kommune inntil kommunesammenslåingen i 1960 hvor  de tre kommunene Brattvær, Hopen og Edøy kommune ble slått sammen til Smøla kommune (Brattvær er et fraflyttet fiskevær utenfor tettstedet Dyrnes. I dag et ferieparadis for folk med aner derfra og andre)

Man kan således si at Smøla har gjort unna kommunereformen for snart 60 år siden og er godt rustet for fremtiden. 

Akkurat som alle landets Sanitetsforeninger har gjort siden NKS Norske Kvinners Sanitetsforening så dagens lys i 1896 har også denne foreningen kontinuerlig jobbet for å bedre folks og da spesielt kvinner og barns forhold og tilbud innen helse og velferd. Faktisk ble NKS stiftet som en protest mot den mannlige dominans i intet mindre enn Røde kors!

Man tuller ikke med damer som har bestemt seg for noe

Som vi alle vet tuller man ikke med damer når de har bestemt seg for noe. Man kan således kanskje si at mannfolks manglende vilje til å ta tak i viktige problemer, indirekte førte til at arbeidet med å bedre folkehelsen og omsorgen for kvinner og barn skjøt fart, og faktisk ble forløperen til det offentlige helsevesen sine tilbud på mange felt.

NKS har hele tiden også i nyere tid jobbet parallelt med det offentlige og har nok bidratt til at flere av tilbudene har blitt bedre og i enkelte tilfeller at de i det hele tatt har oppstått.

– Lokalsamfunn vet best hva de behøver og må ha

Det er ikke få ressurser og midler alle disse kvinnene landet over har samlet og omgjort til viktige tiltak i sine lokalmiljø.

Nevnes for denne foreningen, ofte i samarbeid med Smøla sine andre foreninger, er store løft som etablering av sykestue, fødestue, ansatt sykepleier før dette fantes i det offentlige, hjemmehjelpstjeneste, husmorvikarer, gratis vaksinasjoner, tannpleie for skolebarn, helsestasjon for barn, bygd eldrehjem, sykehjem, startet barnehage, betalt for røntgenmaskin, utstyr til ambulansebåt, utallige trivselstiltak for folk i alle aldre og mye mye mer. 

I anledning 100 årsmarkeringen har Brattvær Sanitetsforening utgitt en bok hvor alt arbeidet og mange historier fortelles om et langt og givende arbeid utført av kvinner som visste hva de ville og at de ville få det til. 

Veiholmen Sanitetsforening har også gitt ut jubileumsbok.

Bøkene er absolutt å anbefale for alle da de virkelig viser viktigheten av alt arbeidet NKS foreninger har hatt av betydning for samfunnet. Jeg tror personlig mange ikke aner omfanget.

I dag er det fortsatt lett å se at kvinner engasjerer seg når de mener det er på sin plass. Blant annet er Bunadsgeriljaleder Anja C Solvik, delvis Smølværing med aner som har vært med i Brattvær Sanitetsforening. Men til forskjell fra Bunadsgeriljaen, som også behøves i disse tider dessverre, har NKS alltid jobbet i det stille og målrettet for å bedre folks levekår. 

Tuberkulosen herjet og skapte behov for Sanitetsforeningene

Tuberkolosen herjet for øvrig Norge i 1919, da Sanitetsforeninger rundt om på Smøla og mange andre steder i landet ble stiftet. Der gjorde NKS en viktig innsats gjennom pleie og ikke minst opplysningsarbeid for å få stanset epidemien. Derfor er det fullt ut berettiget fortvilelse og med litt oppgitthet at medlemmene uttrykker skuffelse over at det som så møysommelig er bygd opp over lang lang tid med iherdig innsats, er så lett å rive ned uten tanke på følgene. Man kan nesten ikke skylde bare på menn heller denne gangen over mye av det som nå skjer innen norsk helsevesen. Likestillingen har innhentet også denne delen av dagens virkelighet. 

Det er viktig å understreke at arbeidet i en sånn forening er lystbetont og samlende. Tilfredsstillelsen over i fellesskap oppnå noe og få ting til å skje i lokalsamfunnet gir inspirasjon til å holde på. Selv om disse som var yngre kvinner da de trådte inn i foreningen og sløyfet ting som kaffeslabberas og kakebord i den grad som var vanlig før, har det aldri manglet på trivselstiltak. NKS sine fargerike fastelavensris, solgt til inntekt for deres arbeid, er for meg og mange like tradisjonsbefestet som juletreet. 

At det var utfordrende å finne noen kvister til disse bjørkerisene på vestsiden av Smøla tenker kanskje ikke mange på i dag, men det i seg selv var en utfordring for noen tiår siden, da floraen var noe mer stusselig enn i dag.

Damene har også strikkeklubb

De glade damer har også strikkeklubb som ved et tilfelle nylig ble avholdt på den lokale puben, da noen ville se fotballkamp mens praten og pinnene gikk.

Undertegnede foreslo de kunne døpe seg om til drikkeklubb, men navnet er beholdt.

Alle disse damene rundt bordet hos Annie var selv småbarnsmødre da de ble sanitetskvinner og det har nok vært drivkraften opp igjennom for de fleste medlemmer. Å hjelpe andre og da seg selv i samme situasjon. Som for eksempel da Brattvær barnehage ble opprettet på midten av 70 tallet og de gjerdet oss barna inne noen timer hver dag sammen med en gammel skolebygning for å få fred til husarbeid og annet forefallende arbeid.

Mange av mennene var jo på sjøen og bare hjemme for å sørge for enda en unge. Med andre ord et helt vanlig liv på kysten i en typisk fiskeri og sjøfartskommune.  

Jenter i alle aldre – meld dere inn

Oppfordringen fra det lystige lag rundt bordet på Annies gjestekro, som ifølge Sissel Aakvik opprinnelig het "Midtveis", siden de mente de var midt i livet da de startet klubben for 24 år siden ( men har nok kommet litt lenger nå), er at jenter i alle aldre melder seg inn i den lokale NKS foreningen eller starter opp en om det mangler !

Gutter kan også bli medlemmer og støtte opp.  Mer enn en mann har bokstavelig talt jobbet i kulissene for å få ting opp å gå men det er som ellers i livet damene som bestemmer!

Vi er mange som i dag nok forbinder NKS medlemmer med "gamle kjærringer", men faktisk var min egen mor mye yngre enn hva jeg er i dag, da hun og venninner brettet opp ermene i NKS og lokalsamfunnet sin tjeneste. 

Ja de samme damer kan vel mye godt takkes for å ha bidratt til at folk blir så gamle som de blir i Norge nå!  Forventet levealder for kvinner i Norge var 65 år i 1920. I dag er den på 86 år.

Et rungende hipp hipp hurra for Brattvær Sanitetsforening og alle deres medsøstre i foreninger landet over! Gid de lenge lenge leve får!