Media har avdekket noe som er i nærheten av en stor skandale i selskapet  Hurtigruten etterhvert som nye opplysninger har kommet frem. I begynnelsen gikk ledelsen høyt på banen og frasa seg alt ansvar.  De hadde to valg, spille idiotkortet og nekte for alt  eller si sannheten. De valgte det første og det har slått rett tilbake på dem.

Etterhvert som mer og mer kommer frem så fremstår hele saken merkelig. 

Det viser seg at den norske skipslegen har mistet legeautorisjonen to ganger og den andre fillipinske legen hadde ikke norsk legeautorisjon.

FHI ventet i to dager på at skipet skulle slå alarm slik avtalen var, men ingenting skjedde før skipet tok kontakt med sykehuset om at to mann i besetningen var syke. De ble da sendt til sykehuset i drosje og det tok sykehuset to minutter å forestå at dette kunne dreie seg om korona.

Saken er under etterforskning og vil forhåpentligvis avdekke hva som er skjedd. 

Det som er meget trist opp i dette, er at merkevaren Hurtigruten flagget NOR, som er nærmest en instutisjon langs kysten vår. Norge fra fra Kirkenes i nord til Bergen i vest blir blandet inn i dette som egentlig ikke dreier seg om den hurtigruten vi kjenner.  Vi som er oppvokst langs kysten har et sterkt forhold til den. Noen plasser var – og er de mer avhengig av den enn andre plasser langs kysten vår.

Mange av oss har gode barndomsminner om Hurtigruten og vi er stolte av den.

Dette vi nå serutspille seg, dreier seg ikke om hurtigruten som går langs kysten. Det  dreier seg om ekspedisjonsskipet Fridtjof Nansen, som er flagget NIS og med mannskap som består av noen få norske – og resten filippinske sjøfolk. Turen starter utenfor Norge og de seiler til Svalbard med turister. Såvidt jeg husker, har de lov til å stoppe i en eller to havner på veg til Svalbard.

Dessverre så er merkenavnet Hurtigruten trukket inn i dette og frykten er stor for at den statusen Hurtigruten har hatt,  er borte for godt. 

Der hurtigruten har vært en del av livsnerven langs kysten, noe vi har vært stolt av og noe av det fineste vi har utenom naturen, vil om mulig ta lang tid å få igjen, om vi i det hele tatt kan få den igjen.

Vi har i flere måneder gått gjennom koronakrisen, en krise som vi  ikke har sett siden krigen. Dette fikk store konsekvenser for mange bedrifter, deriblant Hurtigruten. Skip ble lagt i bøyen, sjøfolk permittert og hele Norge stilte opp på felles dugnad for å få bukt med pandemien.

Så letter myndighetene på kravene og noen få skip blir satt i drift, men fremdeles går mange sjøfolk i hurtigruten permittert. Og det er her jeg må spørre:

Hva i all verden fikk ledelsen til å hoppe av dugnaden og bruke utenlandske sjøfolk fra et land med over 100 000 smittetilfeller ? Et land som  i flere uker har måttet stramme inn på restriksjonene igjen, fordi smitten blusser opp igjen i rekordfart. Som det også gjør over hele verden.

I tillegg deler de utenlandske sjøfolkene tomannslugarer, som øker smittefaren.

Det blir spekulert mye, noe jeg skal være forsiktig med å gjøre. Men det forundrer meg sterkt at hurtigruteselskapet, som presset på for å kunne starte opp noen av sine seilinger igjen, ikke forsto risikoen med å frakte utenlandske sjøfolk til Norge, uten å sette dem i karantene her i Norge. En praksis norske sjøfolk blir møtt av i andre land. 

Også hos myndighetene har noen sovet i timen og stolt for mye på rederiet som sannsynligvis hadde hovedfokus på inntjening. Istedenfor å bruke sine egne godt kvalifiserte og dyktige norske ansatte fra NOR–delen av selskapet, hvor de ville ha mye bedre kontroll, er også med på å støtte opp under  dette.

Det vi har vært vitne til er noe av den merkeligste ansvarsfraskrivelelsen jeg har sett.  Fra  å ikke vite noe på en onsdag til plutselig å vite hva som skjedde to dager etterpå, fremstår det som at de er på gyngende grunn.

Ledelsen har hele tiden skyldt på alle andre, men må nå krype til korset. Det ser vi når driftsjefen måtte gå av midlertidig, mens etterforskningen pågår.

Et annet aspekt i dette er at hurtigruten ikke hadde kunnet gjøre dette uten velsignelse av myndighetene.  Fra dannelsen av NIS i 1987 til åpningen av NIS-båter mellom norske havner, på sokkelen og i norsk farvann i 2016 ,er vi nå vitne til en av konsekvensene til den sjøfartspolitikken som er  ført gjennom mange år.  En politikk som de siste fire år har ført til at en mengde norske sjøfolk er satt på land til fordel for utenlandsk arbeidskraft, til en tredjepart av prisen. Sjømannsforbundene har advart mot dette i en årrekke.

Det  hersker liten tvil om at politikerene og spesielt forrige regjering som 01.03.2016 åpnet for at NIS har et stort ansvar her.

Jeg håper nå at dette er med på å åpne øynene til politikerene, så de  snur  og støtter representant forslaget til AP,SP og SV som ble nedstemt i stortinget med Frp sine stemmer sammen med regjeringen 21.04.2020

Det er også med bakgrunn i dette på tide at sjøfolkene blir hørt og at vi med det også bedre beskytter vår sårbare natur langs norskekysten og på Svalbard. Myndighetene må ta ansvar for å sikre at vi har aktører som viser mer ansvarlighet en det vi har sett nå de siste dagene. 

Skal norske sjøfolk kunne konkurrere med de utenlandske, er man nødt til å innføre norske lønns– og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

Det er  er liten tvil om at hurtigruten har feilet sitt samfunnsansvar og vist liten omtanke for følgene av å ta snarvegen for å tjene penger.

Vår Statsminister har god grunn til å være skuffet, men dette hadde vært unngått hvis vi hadde fullverdig sikring for våre sjøfolk, slik at det ikke ville lønne seg å bruke utenlandsk arbeidskraft.

Det som slår meg er at hvis differansen mellom en norsk –  og filipinsk sjømann er så stor, så forstår jeg ikke at båter registrert i NOR ikke er flagget over til NIS. For inget rederi vil kunne overleve slike høye utgifter som norske sjøfolk tydeligvis er. Eller så er cruisene så billige at rederiene har problemer med inntjeningen. Det er direkte usannsynlig og nå bør flertallet i Stortinget våkne. Det er noe som ikke stemmer her.

Dette kan få negative konsekvenser for livene til de som blir smittet, tap av arbeidsplasser både på ekspedisjonsskipene og hurtigrutene, forringet tilbud for passasjerer som er avhengig av Hurtigruten og ødeleggelse av merkevaren Hurtigruten som er bygget opp over hundre år. 

I tilfelle er dette veldig trist.