Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
Del på Facebook
Foto: NTB
Foto: NTB
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Innlegg holdt i Fylkestinget Møre og Romsdal 15. juni 2021.

«Et langt kaldt land, nesten uten mennesker» – Dette er tittelen på en bok skrevet i 1998 av sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

I boka har han forklart det norske samfunnet slik de framsto for 20 år siden. Med «langt kaldt land» siktet han den gang til temperatur og klima, og «nesten uten mennesker» var beskrivelsen av de store ubebodde områdene vi finner i vårt langstrakte land.

Et langt land med utsatte klimaforhold og god plass til flere mennesker, kort fortalt.

Norge er på vei til å bli, eller har allerede blitt «et langt kaldt land, nesten uten mennesker». Nå med en helt annen betydning enn den nevnt over.

Norge som var rausheten som hjalp de som hadde behov for hjelp om det var naboen eller om det var Vietnameseren som kom fra den andre enden av kloden, fellesskapet hvor idealet var at alle skulle med, alle skulle få. Vi tok vare på hverandre, gammel som ung, inkluderingen hvor vi ville at alle skulle finne en mening i Norge, velferdsstaten hvor staten passet på sine innbyggere, likheten hvor alle skulle stille likt, uavhengig av kjønn, herkomst, hudfarge eller seksuell legning, fordelingen av godene slik at alle i alle fall hadde litt og mulighetene var for alle, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.

Norge var varmt i de fleste mellommenneskelige henseende, og vi nordmenn var viden kjent for å være nettopp det, varme og åpne. Vi var et varmt land.

Menneskene i det varme landet hadde allerede begynt sentraliseringen, det er det ingen som kan bestride, men det var fortsatt mange som bodde i distriktene, mange som greide å livnære seg ved å jobbe for hjørnesteinsbedriften i det lille samfunnet de bodde i.

Det var trygt og godt i distrikts-Norge. Tradisjonsrike bedrifter leverte sine varer og tjenester slik at lokalsamfunnene kunne fortsette, om ikke direkte å blomstre, så i alle fall å eksistere, livnært av inntektene en produktiv befolkning gir. På denne tiden var det noen, men ikke mange nok, som stilte spørsmål ved spredningen av befolkningen, eller mangel på sådan.

Det langstrakte landet, med tusenvis av kvadratmeter ubebodd areal, ubrukt natur, upløyd mark både hva gjelder naturbruk og annen produksjonsaktivitet. Hvorfor begynte vi ikke å utnytte dette, legge til rette for spredt bosetting, hindre opphopingen av boliger og tilstrømmingen av mennesker til livets sentrum, selve hjertet av all aktivitet, hovedstaden og de tre andre store byene? At Norge fremsto den gang som et land nesten uten mennesker burde vært et «varsko her» som vi tok tak i.

Sentralisering av tjenester, nedleggelse av livsnødvendige bedrifter og tjenester for småsamfunnene, for bygdene og de mindre byene, har ført til enda større opphoping av mennesker inn mot de største byene. Norge har om mulig blitt enda mer «et langt land nesten uten mennesker».

annonse

Det bygges og opprettes nye boliger, bedriftsbygg og kontorlokaler i de største byene. Vitale tjenester flyttes inn mot sentrum. Det sentraliseres. Store «robuste» enheter skal bygges slik at pengene får hovedfokus på bekostning av menneskene som skal utføre tjenester, bidra til samfunnsfellesskapet, tjene til livets opphold. Vi gjør de rike rikere og forskjellen mellom de som produserer og de det produseres for øker. I konkurranse med innsparingskrav har mennesker liten verdi og vi blir redusert til et tall i et regnskap. Varmen er borte.

Norge har blitt «et langt kaldt land, nesten uten mennesker». Det er på tide å skifte retning.

Hvordan skal vi greie å skifte retning?

Jo, gjennom en ny tilnærming til distriktspolitikk. Vi må tørre å satse på hjørnesteinsbedriftene. Vi må sørge for å opprettholde produksjon i distriktene. Vi må søke å stimulere til økt bosetting og til varig sysselsetting i distriktene, blant annet gjennom å flytte statlige arbeidsplasser ut av bykjernene.

Vi må legge bedre til rette for offentlig kommunikasjon, blant annet gjennom å sørge for at transportnettene ikke påfører de som velger å bosette seg i distriktene, og som må pendle for å kunne fortsette å bo i distriktene, unødvendige merutgifter i form av bomvei eller ferje.

Vi må rett og slett gjøre «det lange kalde landet, nesten uten mennesker», til «et langt varmt land, fylt med mennesker i spredt bosetting.»

Vi må ha en distriktspolitikk som bygger opp under lokalsamfunnene og som styrker lokalsamfunnenes livsgrunnlag.

Vi må sørge for at den produksjonen som foregår i distriktene blir i distriktene. Vi må sørge for at den produksjonen som foregår i Norge, forblir i Norge. Vi må rett og slett satse på videreføring og utvikling av norsk industri uten å la oss diktere av et EU/EØS som ønsker å ta kontroll over denne og som ikke tar hensyn til hvor det produseres, eller hvem som produserer.

 Av

Silje Alise Ness
Fylkestingsrepresentant og 2. kandidat på stortingslista til Rødt Møre og Romsdal

Sigve Torland
Fylkesleder Rødt Møre og Romsdal

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Foreslå arrangement

Vis kalender

Innlogging

Tidligere meningsinnlegg

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 1 dager siden Vanskelige veivalg?
Frank Sve har mange merkelige utspill, blant annet:«Korleis er då til dømes planlegginga, prosjekteringa, berekningane og alle nødvendige faktorar ikring ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Store deler av Nordmøre når Hjelset raskest
@Arne AlmaasHva er problemet med NRK? Rasmussen korrigerer feilaktige avisinnlegg – kampen mot Fake News bør også NRK støtte. Ellers har ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Store deler av Nordmøre når Hjelset raskest
@Geir M PunnerudDu klandrer Rasmussen for å helle bensin på bålet, uten å nevne de som stadig vekk setter fyr på nye ...
Terje Sundsbø 3 dager siden Store deler av Nordmøre når Hjelset raskest
@Anne Mari SandshamnDet er ikke jeg som finner på disse hullene i bemanningsplanen. Dette ble senest orientert om i styremøtet i HMR ...
At dokke overhodet gid å bry dokke med RR og TS sine innlegg og kommentarer beviser at NRK har en ...
Geir M Punnerud 3 dager siden Store deler av Nordmøre når Hjelset raskest
@Terje SundsbøOg der kom du ja? Tror ikke du heller klarer å se utenfor grensene til Molde. Har jeg hørt. R.R ...
Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Foreslå arrangement

Vis kalender

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse

Våre utvalgte