Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Del på Facebook
Foto: NTB
Foto: NTB
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Innlegg holdt i Fylkestinget Møre og Romsdal 15. juni 2021.

«Et langt kaldt land, nesten uten mennesker» – Dette er tittelen på en bok skrevet i 1998 av sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen.

I boka har han forklart det norske samfunnet slik de framsto for 20 år siden. Med «langt kaldt land» siktet han den gang til temperatur og klima, og «nesten uten mennesker» var beskrivelsen av de store ubebodde områdene vi finner i vårt langstrakte land.

Et langt land med utsatte klimaforhold og god plass til flere mennesker, kort fortalt.

Norge er på vei til å bli, eller har allerede blitt «et langt kaldt land, nesten uten mennesker». Nå med en helt annen betydning enn den nevnt over.

Norge som var rausheten som hjalp de som hadde behov for hjelp om det var naboen eller om det var Vietnameseren som kom fra den andre enden av kloden, fellesskapet hvor idealet var at alle skulle med, alle skulle få. Vi tok vare på hverandre, gammel som ung, inkluderingen hvor vi ville at alle skulle finne en mening i Norge, velferdsstaten hvor staten passet på sine innbyggere, likheten hvor alle skulle stille likt, uavhengig av kjønn, herkomst, hudfarge eller seksuell legning, fordelingen av godene slik at alle i alle fall hadde litt og mulighetene var for alle, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.

Norge var varmt i de fleste mellommenneskelige henseende, og vi nordmenn var viden kjent for å være nettopp det, varme og åpne. Vi var et varmt land.

Menneskene i det varme landet hadde allerede begynt sentraliseringen, det er det ingen som kan bestride, men det var fortsatt mange som bodde i distriktene, mange som greide å livnære seg ved å jobbe for hjørnesteinsbedriften i det lille samfunnet de bodde i.

Det var trygt og godt i distrikts-Norge. Tradisjonsrike bedrifter leverte sine varer og tjenester slik at lokalsamfunnene kunne fortsette, om ikke direkte å blomstre, så i alle fall å eksistere, livnært av inntektene en produktiv befolkning gir. På denne tiden var det noen, men ikke mange nok, som stilte spørsmål ved spredningen av befolkningen, eller mangel på sådan.

Det langstrakte landet, med tusenvis av kvadratmeter ubebodd areal, ubrukt natur, upløyd mark både hva gjelder naturbruk og annen produksjonsaktivitet. Hvorfor begynte vi ikke å utnytte dette, legge til rette for spredt bosetting, hindre opphopingen av boliger og tilstrømmingen av mennesker til livets sentrum, selve hjertet av all aktivitet, hovedstaden og de tre andre store byene? At Norge fremsto den gang som et land nesten uten mennesker burde vært et «varsko her» som vi tok tak i.

Sentralisering av tjenester, nedleggelse av livsnødvendige bedrifter og tjenester for småsamfunnene, for bygdene og de mindre byene, har ført til enda større opphoping av mennesker inn mot de største byene. Norge har om mulig blitt enda mer «et langt land nesten uten mennesker».

Det bygges og opprettes nye boliger, bedriftsbygg og kontorlokaler i de største byene. Vitale tjenester flyttes inn mot sentrum. Det sentraliseres. Store «robuste» enheter skal bygges slik at pengene får hovedfokus på bekostning av menneskene som skal utføre tjenester, bidra til samfunnsfellesskapet, tjene til livets opphold. Vi gjør de rike rikere og forskjellen mellom de som produserer og de det produseres for øker. I konkurranse med innsparingskrav har mennesker liten verdi og vi blir redusert til et tall i et regnskap. Varmen er borte.

Norge har blitt «et langt kaldt land, nesten uten mennesker». Det er på tide å skifte retning.

Hvordan skal vi greie å skifte retning?

Jo, gjennom en ny tilnærming til distriktspolitikk. Vi må tørre å satse på hjørnesteinsbedriftene. Vi må sørge for å opprettholde produksjon i distriktene. Vi må søke å stimulere til økt bosetting og til varig sysselsetting i distriktene, blant annet gjennom å flytte statlige arbeidsplasser ut av bykjernene.

Vi må legge bedre til rette for offentlig kommunikasjon, blant annet gjennom å sørge for at transportnettene ikke påfører de som velger å bosette seg i distriktene, og som må pendle for å kunne fortsette å bo i distriktene, unødvendige merutgifter i form av bomvei eller ferje.

Vi må rett og slett gjøre «det lange kalde landet, nesten uten mennesker», til «et langt varmt land, fylt med mennesker i spredt bosetting.»

Vi må ha en distriktspolitikk som bygger opp under lokalsamfunnene og som styrker lokalsamfunnenes livsgrunnlag.

Vi må sørge for at den produksjonen som foregår i distriktene blir i distriktene. Vi må sørge for at den produksjonen som foregår i Norge, forblir i Norge. Vi må rett og slett satse på videreføring og utvikling av norsk industri uten å la oss diktere av et EU/EØS som ønsker å ta kontroll over denne og som ikke tar hensyn til hvor det produseres, eller hvem som produserer.

 Av

Silje Alise Ness
Fylkestingsrepresentant og 2. kandidat på stortingslista til Rødt Møre og Romsdal

Sigve Torland
Fylkesleder Rødt Møre og Romsdal

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 12 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg har aldri snakka om 2050. Det er eit virvar i di boble.Prosentrekning kan eg.Kor unison stemninga er når pengene ...
Terje Sundsbø 17 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrTidligere har du vist til SVV sin Planbeskrivelse E39 Ørskogfjellet-Vik, og henvist til tallet 1200 som reduksjonen i trafikken ...
Geir Ole Sætremyr 19 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøÅDT på Ørskogfjellet i vurderingsåret 2021 er ca. 4200 iflg. SVV. Av dette er ein andel på 1200 forventa å ...
Terje Sundsbø 20 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg registrerer at Naturvernforbundet fortsatt mener at siden trafikken på dagens E39 gjennom Skorgedalen blir redusert med 1200 ÅDT i ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg er fullstendig klar over dagens tall, også for FV661. For å sikre grunnlag for arbeidet har eg løpande konsultering hos ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrJeg har ikke gjort noe regnestykke. Jeg har kun sitert SVV sine utsagn fra side 78/79: https://www.vegvesen.no/contentassets/bd2893c57ec24684b00e5c346f507166/planbeskrivelse_vedtatt.pdfSVV sier: «Etter at ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse