Møst kommenterer i TK 19. oktober mitt innlegg om klimatiltak, men har ikke forstått innholdet i innlegget. Jeg sier ikke at Norge ikke kan gjøre noe, men at selv om Norge hadde kuttet alle sine utslipp, så ville ikke det påvirke verdens totale utslipp av CO2.
Det er derfor dumt å bruke 100 milliarder på dette, ikke minst når vi ikke en gang har penger til å beholde våre lokalsykehus. Det er likevel fullt mulig for Norge å gjøre andre ting, som forskning på kjernekraft, bidra til økt utdanning i verden og forsøke å få FN til å stanse befolkningseksplosjonen.
Les også
Tidens Krav og klimatiltak
Er økningen av CO2 i atmosfæren årsaken til klimaendringene? Den viktigste drivhusgassen er vanndamp, mens CO2 står for maks 20%. Effekten er logaritmisk, det vil si at jo større konsentrasjonen blir, jo mindre blir økningen i drivhuseffekten når CO2 øker. Naturen har dessuten den egenskap at den motvirker, ikke forsterker, endringer (Le Châteliers prinsipp). Varmestråling til verdensrommet øker proporsjonalt med temperaturdifferansen i fjerde potens, noe som også motvirker temperaturøkning. Tilsvarende vil is og snø isolere når det er kaldt.
Det er foretatt rekonstruksjoner av både temperatur og CO2 konsentrasjon bakover i tid, og disse størrelsene svinger i takt. Det er imidlertid temperaturen som endrer seg først, så følger CO2 etter, det vil si at det er temperaturen som bestemmer CO2 konsentrasjonen, ikke omvendt. Dette kan alle sjekke med en flaske Farris. Dersom man varmer opp flasken, damper kullsyren av, raskere enn for en flaske som ikke varmes opp. Likevekten på kloden forskyver seg fra kalk på havbunnen, til karbonforbindelser løst i havvann, til CO2 i luft som absorberes av de store skogene på land når temperaturen øker. Utstrekning av grønne arealer på kloden har økt kraftig.
Møst spør: «..hvor mye brenning av fossil brensel i 200 år har hatt å si for økninga av ppm i atmosfæren.» Det er jo nettopp dette isotopanalysene forteller, det er 4%. Det er selvmotsigende å hevde at mer enn dette kommer fra fossilt brensel, når man måler at innholdet faktisk er 4%. Hvis økningen i CO2 fra 280 til 410 ppm hadde vært forårsaket av fossile utslipp, ville denne andelen vært minst 32%. Fossil CO2 står derfor for 1% av drivhuseffekten. Trær skiller ikke mellom de ulike isotopene, så det er ikke slik at fotosyntesen absorberer fossilt CO2 mer enn annet. Dette viser at når vi slipper ut CO2, vil fotosyntesen jobbe raskere. Generelt vil reaksjonshastigheten, veksten, øke proporsjonalt med konsentrasjonen av stoffet som reagerer. Gartnere vet dette og tilsetter ekstra CO2 til drivhusene sine.
Dag O. Hessen beskriver i sin bok at «Klimaet på kloden har alltid variert» (side 131). I tillegg så advarer han mot befolkningseksplosjonen. Han forteller om prinsippene for eksponentiell vekst (side 48). Alt ser helt greit ut, helt til det ikke er greit lenger. Han forteller om en encellet vannplante som havner i en dam og dobler seg i antall hvert døgn. Etter 50 døgn er dammen full av denne cellen. Når var dammen halvfull? Etter det 49. døgnet.
Bjørn Samset ved Cicero hevdet på NRK at «..i flere tusen år har vi hatt samme klima. Men det skjer noe nå.» Han underslår altså den varme perioden på 30-tallet, varmeperioden i vikingtiden, den lille istid for 300 år siden og flere varmeperioder, som er dokumentert gjennom forskjellige historiske kilder. Krisene har oppstått i kalde perioder, i verste fall istider. Han er en klimaretoriker.
Selvsagt bør Norge som rikt land bidra til å redde verden. Men hvis oppvarmingen er menneskeskapt, skyldes det utslipp av CO2? Nei. Norge bidrar da uansett ikke ved å kutte egne utslipp ettersom de er så små. Skyldes oppvarmingen utslipp av varme? Verdens befolkning bruker 100 mill fat olje per dag og alt ender opp som varme, nærmere bestemt 66000 TWh per år, en betydelig mengde. Skyldes oppvarming stadig større byer, veier, flyplasser og stadig mer asfalt og mindre og mindre uberørt natur? Hva er den underliggende årsaken til at alt dette nå er så omfattende at kloden reagerer? Det er utvilsomt befolkningseksplosjonen. Klimaekspert Jørgen Randers hevdet at ettbarnspolitikk vil redde kloden. 2 mrd mennesker forbruker og forurenser 75% mindre enn 8 mrd mennesker, også når det gjelder CO2 utslipp. Norge kan bidra ved å fremføre dette i FN og bygge skoler i u-land.
