Sunnmørspostens redaktør blir i et leserinnlegg oppfordret til å endre oppfatning, etter å ha fremsnakket Møreaksen. Forfatteren av leserinnlegget sier at samferdselsministeren ble «forledet» til å hevde at regjeringen stod fast ved Møreaksen, og hevder at under vårsesjonen i Stortinget i fjor ble ikke Møreaksen banket gjennom, da den ikke fikk flertall, saken ble kun «lagt til protokoll».

Det er ikke bare Sunnmørspostens leder som her har en annen oppfatning enn forfatteren. På NRKs nettsider kan man lese at vegdirektør Ingrid Dahl Hovland la fram vegvesenets planer for investeringer de neste seks årene. Dette er vegvesenet sin praktiske oppfølging av Nasjonal transportplan (NTP) for 2022–2033, hvor samferdselsminister Jon Ivar Nygård deltok i framleggingen av gjennomføringsplanen. Her ble ny E39 Ålesund-Molde (Møreaksen) fremhevet som et like viktig og positivt prosjekt som Rog- og Hordfast, der fergefri E39 ble omtalt som «den nye Bergensbanen».

Forfatteren fortsetter på samme vis, og hevder at de tilleggsutredningene Statens vegvesen nylig fikk utført for Romsdalsaksen ikke er relevante, fordi Romsdalsaksen ikke har foreslått tunnelløsning. Forfatteren antyder det er opp til interesseorganisasjonen Romsdalsaksen AS å bestemme hvilke alternativer som skal utredes, hvilket det ikke er.

Romsdalsaksen ble også opprinnelig utredet med undersjøisk tunnel som alternativ, men ikke da Statens vegvesen foretok oppdaterte analyser. Avisen Tidens Krav «avslørte» dette, sammen med tendensiøse antydninger vedrørende ordfører Dahl i Molde. Disse grunnløse medieoppslagene i Tidens Krav har ikke vært annet enn en vel regissert gedigen bløff av «fake news», for å påvirke politikere og velgere rett foran siste Stortingsvalg. Statens vegvesen måtte derfor utrede Romsdalsaksen med tunnel enda en gang. De nye utredningene bekreftet i store trekk konklusjonene fra de opprinnelige analysene.

Forfatteren anklager også aktørene ved vegkontoret i Molde for å presse fram Møreaksen. Det er flere år siden vegvesenet ble omorganisert, det er nå utbyggingsavdelingen i Bergen som styrer dette. Men Molde synes stadig vekk å være en kjærkommen syndebukk, om enn uten grunn.

Forfatteren gjør seg feilaktig til talsmann for flertallet, og hevder at det bare er en minoritet her i fylket som ønsker Møreaksen. Faktum er det motsatte, over 62% av velgerne i fylket stemte på partier som ønsker Møreaksen. Stortingsvalget avgjør hvem som bestemmer – og folket har gitt flertall til de partiene som i sine programmer har prioritert å jobbe for Møreaksen. Seriøse partier står bak den politikken de har forpliktet seg til overfor sine velgere.

I samme stil hevder han at de fleste her i fylket vet at Møreaksen er sterkt underkalkulert. Det forfatteren burde vite er at de opprinnelige kalkylene anga en langt større kostnad. Etter press ble standard og hastigheter redusert, og kostnadene likeså. Da kom protestene om at den opprinnelige standarden var korrekt, og at kostnadsbesparelsene bare er midlertidige inntil nye utvidelser blir nødvendige. Er det dette forfatteren kaller underkalkulert? Generelle prisendringer vil dessuten også påvirke Romsdalsaksen.

Kalkylene for Møreaksen har vært gjenstand for ekstern gransking og godkjent av Vegdirektoratet. Nå gjenstår kun KS2, den høyeste form for kvalitetssikring for Finansdepartementet. Som eksempelvis helseforetakene og statlige oljeselskaper slipper.

Forfatteren går heller ikke av veien for egenhendig å underkjenne de geologiske ekspertene som sier at tunnelen under Romsdalsfjorden blir en av verdens sikreste. Han mener at tunnelen ligger i et av landets største risikoområde. Japan ligger i et adskillig farligere område, med langt hyppigere og svært kraftigere jordskjelv enn her. Der har man lang og god erfaring med undersjøiske tunneler.

Avslutningsvis forsøker forfatteren å så splid mellom Eksportveien E136 Ålesund – Dombås og Møreaksen E39 Ålesund – Molde. Det er det ingen grunn til, de kan godt bygges ut samtidig, med Nye Veier AS på Eksportveien og Statens vegvesen på Møreaksen. Nye Veier AS får sine egne bevilgninger, så prosjektene konkurrerer heller ikke finansielt med hverandre. Fergene bør parkeres snarest råd.

Forfatteren benytter seg hyppig av kjente metoder for manipulasjon og påvirkning, som feilaktig å gjøre seg til talsmann for flertallet og ubegrunnet diskreditering av faglige eksperter, slik som geologene fra NTNU, samt å spre konspirasjonstanker om vegvesenets ansatte i Molde. Og han forsøker å så splid mellom ulike samferdselsprosjekter på Sunnmøre og i Romsdal. Metodene gir assosiasjoner til en avgått, om enn svært motvillig, amerikansk president. Slikt må bekjempes, Gudmund Hernes har kalt det en omkamp om opplysningstiden.

Av: Rasmus Rasmussen, Molde