I formannskapsmøte 13. september stilte jeg spørsmål i forhold til presseoppslag om eventuelle planer om kommunale oppgaver inn i sykehusbygget.
Det ble fra min side understreket at dette ikke var noe innlegg for å åpne til diskusjon i møtet, ei heller å ta stilling til hva som måtte være sakens kjerne. Min og for den saks skyld vår felles oppgave må være å opprettholde høy beredskap i forhold til sykehuset, slik vi i virkeligheten har hatt det i lang tid.
Bystyret har vedtatt at vi skal arbeide for å bevare lokalsykehuset og skrinlagt tilslutningen til «fellessykehus» på Hjelset. I dette ligger det også et massivt krav om å fjerne helseforetaksmodellen. Ved flere anledninger har jeg etterspurt tiltak for å forsterke denne innsatsen fra det politiske flertallet. Forhåpentligvis var bystyrets vedtak mer enn bare valgflesk for å komme til og bekle politiske taburetter i Kristiansund.
Våre erfaringer med HF (red.anm. helseforeteaket) trenger ingen lang historisk oppsummering. En historie hvor vi i realiteten har blitt holdt for narr i sak etter sak. En slags utmattelses-strategi for å oppnå det definerte målet, som i klartekst er nedleggelse av lokalsykehuset i hjertet av vår by. Et spill hvor all innsats fra lokalsamfunnet over tid har vært vendt mot oss. Opplevelsen av at vi ved vært slikt steg har blitt dratt inn i folden til Helseforetakets spill for å få overtaket.
Og, ja, om noen spør, tilliten til HF er der rett og slett ikke, eller, enda verre – den er på minus.
Gjennom, mildt sagt, ukloke beslutninger har noen lagt vårt sykehus på blokka, gjennom i sin tid å gå for «fellessykehus» på Hjelset, noe vi har fått unngjeldende for fra dag en. Etter min mening er det også direkte uklokt å senke guarden i dagens situasjon. Uansett hva som sies fra Helseforetaks-ledelse eller tjenere.
Vår felles styrke, og den skal vi holde fast ved, har vært felles opptreden, ingen nevnt – ingen glemt.
Kampen for å bevare lokalsykehusene har større legitimitet enn noen gang!
