Annonse
Marianne Sol Levinsen og Jan Ole Bjørnholt
Ytring
Marianne Sol Levinsen og Jan Ole Bjørnholt
20 september 2022 09:48
Del på Facebook
Illustrasjonsfoto: Jan Ole Bjørnholt
Illustrasjonsfoto: Jan Ole Bjørnholt
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Løser dette den gordiske energiknute Europa har viklet oss inn i ? 

Hele livet har vi tilbrakt mye tid ute i skog og mark og også ute på havet. Vi kjenner naturen, og har ikke kunnet unngå se den tynes. Mer og mer og med argumenter om årsaker av såkalt «overordnet betydning».

Men alt har en grense. Går du for langt ut på greina så knekker den og vi er der nå. Viktigheten i et økt vern av natur mot den ekstreme nedbyggingen som pågår er prekær. Vindkraft er nå en av de tingene vi ser ødelegger mest av våre naturområder. Kampen mot vindkraft, på land og til havs er derfor blitt en av våre viktigste kampsaker.

Stort samfunnsengasjement

Utbygging av vindkraftanlegg på land i Norge har ført til et stort samfunnsengasjement. Utbyggingene har resultert i mange rettssaker, sivil ulydighet og splittelse i lokalsamfunn.

Årsakene er flere, og skyldes i stor grad fravær av tilstrekkelig lovverk, gode planprosesser, misledende og mangelfull informasjon, begrenset kunnskapsgrunnlag, mangelfulle kon-
sekvensutredninger og manglende utredningskompetanse.

Ønsket om fornybar energiproduksjon, med et samtidig krav om at naturens mangfold må bevares har skapt et uforenlig dilemma. Med utfordringer som synes svært vanskelig å løse på en balansert og bærekraftig måte. Vindkraftanlegg til havs derimot, ses av mange på som en bærekraftig næring med begrensede og såkalt håndterbare miljømessige utfordringer.

Men – er det så enkelt? Svaret er NEI!

Havet - et fullkomment økosystem, men sårbart

Havet er også natur. Havet er et fullkomment økosystem som er ennå mer sårbart og verdifullt.  Så verdifullt at vi bare kan ikke kaste oss blindt inn i så omfattende inngrep som havvind representerer.
Vi kødder ikke med havet. Vi må vise respekt, vite hva vi gjør og konsekvensene det har. Havet gir oss oksygen, det er leveområder for mange planter, alger, plankton, dyr og fisker.

Vi synes og helt ha glemt at dette faktisk er verdens største matfat for oss mennesker. Når det med bind for øynene nå skal settes igang et av tidenes største marine industriprosjekt. Uten å ha latt Havforskningsinstituttet eller andre seriøse, kvalifiserte aktører få gjøre nødvendige forundersøkelser.

Dette er derfor som å løpe trappene opp til tyvende etasje i et bygg uten vegger. Kaste seg utfor 30. etasje med bind for øynene. Rope KLIIIIMA og håpe man lander mykt....

Naturlig CO2-fangst

Ingen teknologi kan utvikles til noe i nærheten av den balanserte CO2 -fangst og regulering naturen selv står for. Om den bare får anledning til det. Naturen skal heller ikke ha utbytte til eierselskapers grådige profitører. Den må simpelthen bare gis mulighet for å gjøre det den alltid har gjort i millioner av år. Gjennom perioder med istid, oså under varmere klima enn idag. Før menneskets inntreden med industrialisering og beslaglagt natur til lands og til havs skjøt fart. Havene omsetter mellom en halv og to tredeler av verdens CO2 til oksygen. Men de må få være ifred og ha sine muligheter til å fortsette  og utføre denne eksistensielt viktige oppgaven. Havvern, ikke havvind og såkalt CO2 fangst, er derfor det beste menneskeheten for øyeblikket kan bidra med for klima. I tillegg må det sikres nok landareal med et mangfold av dyre og plantearter samt bevare myrer og grunne jordsmonns mikrobiologi.

Da må det tas grep i form av en viss avindustrialisering innen fiske, landbruk og skogbruk samt ta hånd om den økende urbaniseringen. Dette er ikke å føre menneskeheten tilbake til steinaldernivå, som mange da vil hevde. Neida, men en tilværelse noe ala den vi hadde på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Undertegnede levde begge da og kan gå god for at det slettes ikke var så ille. Til tross for at det var atskillig lavere energiforbruk og langt mindre grad av materialisme.

Vindkraft og negative konsekvenser

Vindkraft har sine negative sider når det kommer til forurensning. 

Er det noen som tror det er betydningsløst om hormonhermeren bisfenol A, hydraulikkolje og mikroolast slippes rett ned i grunnen, i elver og vann, eller i havets ekstremt sårbare og grenseløse økosystemer? I tillegg har vi negative innvirkninger for opplevelsen av landskap, friluftsliv og reiseliv. 

I enkelte av områdene vil det oppstå betydelige konsekvenser for naturmiljøet i sin helhet.

Noen prater om såkalt positive bieffekter av havvind, som kunstige rev og friområder for fisken. Forskere sier at kunstige rev også kan fremme uønskede arters inntreden, og dersom overfiske er et  problem, så er det ikke installasjoner til havs som skal løse floken.

Havet gir mange arbeidsplasser. I denne gruppen er det lokale fiskere og turistnæring for bare å nevne noen. Vi har etterspurt tall på de grønne varige arbeidsplasser for norske arbeidere, som følge av å si ja til havvind (som er lovet fra høyere hold), men svarene er alltid ullne, og fremstår mer som uforpliktende oppskalert synsing. Det holder ikke mål. Totalregnskapet viser at havvind ikke er økonomisk, eller samfunnsmessig forsvarlig.

Kystnær havvind

Mange tror at havvind er langt ute til havs, men utbyggere ønsker helst å være så tett de kan inntil land, og legger seg tett utfor grunnlinjen til kommunene, altså utenfor kommunenes  forvaltningsområde. Da slipper de unna plan- og bygningsloven som er strengere enn havenergiloven og som igjen fører til at det er lettere å få tillatelser for utbygging og utvidelser. Det blir dermed lettere å hoppe bukk over viktig lovverk som er lagd for å ivareta livet i havet.

Vi er flere tusen i Norge som tar kampen mot havvind. Det finnes fornuftige alternativer til kraftkilder og vindkraft er definitivt ikke blant de. Den forblir en soleklar haltende taper i valg av energiform. Gitt den ikke er stadig, men ustabil og alltid vil kreve balansekraft fra en annen kraftkilde, uansett antallet vindturbiner.

Vindkraft på land er og forblir sløsing i form av milliarder med subsidier, og enorme naturbeslag. Det har vi allerede sett.  Havvind er i så måte intet unntak, men ennå mer kostbar å bygge ut. Der man i tillegg ikke aner konsekvensene den vil ha i våre nordlige kyst og havområder, med disse områders svært sårbare og sammensatte økologi.

Vi skal sloss med blod, svette og tårer før turbiner skal få pepre livet i fjæra, i havet, såvel som i myrer,skog og fjell. Vi må ikke bli så naive at vi tror det er smarte valg å ødelegge natur for å redde natur, denne bløffen må stanses! 

Vindkraft er intet EUREKA. Nei til all vindkraft nå!


Av: Marianne Sol Levinsen og Jan Ole Bjørnholt

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Hans-Peter Kaaresen 2 dager siden Forvaltningslovens vegvalg
Bra skrevet Paul.  Loven blir tydeligvis praktisert forskjellig.  I løpet av de neste 12 åra som MA er satt på ...
Terje Sundsbø 3 dager siden FrP leverer det vi lova
Frp kan takke dagens regjering for at partiet kan innfri sine valgløfter, ikke egen innsats. Men det er typisk for ...
Terje Sundsbø 6 dager siden Kostnadsreduksjoner på og med Møreaksen
@Anne Mari SandshamnSom vanlig ingen saklige argumenter verken til Rasmussens artikkel eller mine momenter. Det oppsummerer motstanden mot Møreaksen i et nøtteskall.
Anne Mari Sandshamn 6 dager siden Kostnadsreduksjoner på og med Møreaksen
@Arne AlmaasDu har så rett Arne. Å føre en dialog for en selv er ikke vanlig.
Bjørn Nøstvold 6 dager siden Venstre gir seg selv en rett venstre
Ønsker en forandring, stemmer en for forandring.
Vidar Hölm 7 dager siden Neste år er det igjen Stortingsvalg
"Nå er det ikke tid for «blame game», sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til Sunnmørsposten 24. oktober. Jo, det ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse