Vi kan ikke la velferdssamfunnet vårt leve på brannslukking. Vi i INP er av den mening at næringslivet i Norge trenger stabilitet og forutsigbarhet. Det samme gjelder i høyeste grad privatøkonomien. De aller fleste av oss liker å ha kontroll på egen økonomi.
NRK hadde for få dager siden en sterk debatt om fattigdom i Norge, der regjeringen glimret med sitt fravær; skal de forsøke å be om godt vær med å bevilge 20 millioner i brannslukking?
- 5 mill. til Matsentralene
- 4 mill. til Den norske kirke
- 2 mill. til Frelsesarmeen
- 2 mill. til Blåkors
- 2 mill. til Røde Kors
- 2 mill. til Kirkens bymisjon
- 1,75 mill. til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)
- 0,75 mill. til Muslimsk Dialognettverk
- 0,5 mill. til Norges Kristne Råd
Les også
Flere organisasjoner får ekstra millionstøtte før jul
Vi må kunne forvente forutsigbarhet, og stabilitet i skatter og avgifter. Vi må kunne forvente at vi har en kraftforsyning som gjør at befolkningen har råd til å ha varme hus, som gjør at produsenter kan levere varer og tjenester til en pris som gjør at befolkningen evner å nytte seg av tilbudet.
Nå er det prisverdig at Regjeringen, etter fullstendig å ha feilvurdert situasjonen, evner å komme med noen midler som tar toppen av isfjellet. Med 500.000 mennesker under fattigdomsgrensa vil disse 20 millionene utgjøre 40 kr pr. hode, godt med et ekstra tilskudd til julefeiringen.
Det store spørsmålet er selvfølgelig hvorfor de ikke tør å ta tak i problemet.
Vi i INP liker å bruke begrepet konsekvenspolitikk. Hvordan kan man unngå å se galskapen i at man har en brannslukking av strømprisen som øker utgiftene, hvordan løser man dette? Jo, man øker skatter og avgifter med 44 milliarder i det foreslåtte statsbudsjett. Som om ikke det er nok, sitter man i forhandlinger med andre parti som stiller med enda større økninger i skatter og avgifter. Hvordan kunne man løst dette? Disse 169 som holder setene varme i Stortingssalen skulle hatt mot til å endre Energiloven. Det er den eneste måten å få politisk kontroll på strømprisen på. Da hadde vi mest sannsynlig sluppet den vanvittige prisøkningen vi har hatt. Skulle man være i tvil, så er det veldig tydelig at EØS og tilknytningen til EU er vesentlig viktigere for det sittende Storting.
Jeg har full forståelse for at vi har vært gjennom en vanskelig tid. Men dessverre har vi i den situasjonen hatt et Storting som står til STRYK. Nå er det alltid lett å være påståelig, men INP hadde turt å sette det norske folk først.
Vi trenger å skifte ut de som har okkupert de 169 setene i stortingssalen, med folk som vil det beste for Norge, Norges befolkning og norsk næringsliv.
Industri- og Næringspartiet er et moderat sentrumsparti, det viktige for oss er å sette den norske befolkningen og næringslivet først.
Vi kan ikke sitte stille og se fattigdommen i Norge øke, vi kan ikke ha et samfunn der staten må inn med brannslukking. Det må gjøres noe med årsakene til problemet. Det gjør vi ikke med brannslukking.
