Som politisk aktivist har jeg vært med på å stifte flere organisasjoner, men hvorfor var jeg, som stiller til valg for Rødt, på stiftelsesmøte til en organisasjon hvis formål er å redusere skatten på formuen til noen av landets rikeste?
I Møre og Romsdal vokser hvert niende barn opp i familier med vedvarende lavinntekt. Dette vet vi gir livsvarige konsekvenser for både den det gjelder, og samfunnet ellers. Vi vet også at fattigdom, slik som rikdom, går i arv. Rødt ønsker reduserte forskjeller. Vi vil løfte folk ut av fattigdom, og fordele en større del av byrden på de som har mest. Da må vi sikre folk tilgang på jobb der de bor.
Rødt ønsker et desentralisert Norge med levende distrikter og et allsidig arbeidsmarked. Vi som bor og har vokst opp på Sunnmøre trenger ikke lete for å se at det betyr noe hvem som eier hjørnesteinsbedriftene – ofte lokalisert «der byfolk ikkje hadde trudd at nokon kunne bu» – og hva de bidrar med i samfunnet vårt. De fleste som bor her forstår derfor godt hva Flakk og Hofseth snakker om når de sier at de opplever å bli en belastning for utviklingen av bedriften de eier, dersom de må å ta ut hundrevis av millioner ut av selskapene for å betale en skatt de kan unngå ved selv å melde flytting. Eventuelt å overføre eierskapet av aksjene til sin arving, for så å sende denne ut av landet i landflyktighet.
Kan bli en belastning for bedriften
Lokale bedriftseiere organiserer seg nå for å jobbe for en annen skattemodell. Min påstand er at de ikke kommer til å få gjennomslag uten at de samtidig jobber frem en modell som sikrer at flere titalls tusen av de aller rikeste med dette ikke blir nullskatteytere. Modellen må også sørge for at kommunene, som i dag er mottaker av hoveddelen av formueskatten, får andre inntektskilder som gir de minst like mye. De må også få en annen gulrot enn disse inntektene dersom de legger til rette for næringsutvikling. Da må man jobbe tverrpolitisk og ta med alle parti i partifloraen.
Konsekvensene av formueskatten
Forskning viser at det bare er 2 % av bedriftseierne som betaler formueskatt der de må hente ut mer i utbytte enn det er overskudd på i bedriften. Dette viser at de fleste formuende har god evne til å bidra til å bygge felleskapet.
Når man ser på konsekvensene av formueskatten, så må man også se på hva man får igjen for det man betaler inn. Kommunene kan da bygge gode samfunn med bredde i velferdstjenester, samt bygge og drifte nødvendig infrastruktur. Er kvaliteten i tjenestetilbudet lav, så vil også bedriftene slite med å rekruttere nødvendig kompetanse. Det er ikke bare de som har mest som kan «flykte» når de opplever samfunnets rammebetingelser som feil, men også den delen av arbeidsstokken som har best økonomi – og det er ofte de med høyest og/eller nødvendig spesialkompetanse.
Betal din skatt med glede
I Rødt er vi opptatt av at skatt skal være rettferdig, og virke omfordelende. Når jeg snakker med eierne av Sunnmørske hjørnesteinsbedrifter, så er vi faktisk skjønt enige om dette. Faktisk sier flere at de ønsker økt skatt på personlig forbruk, og eiendom. Vi ser at de er viktige bidragsytere i sine lokalmiljø, og bidrar stort i utviklingen av lokal kultur og idrett. Også de årene bedriftene de eier går mange millioner i minus. Når storsamfunnet og politikerne ber om innovasjon og omlegging av industrien for å møte nye krav om bærekraft og ivaretakelse av naturen, svarer de med å utvikle produkt som er verdensledende.
Ta vare på innovasjonskrafta
For å opprettholde innovasjonskraften, og å ligge i forkant av sine konkurrenter, må de ha god tilgang til kapital for å kunne gjøre nødvendige investeringer. Da må de ha bærekraftige og rettferdige arbeidsbetingelser.
Dersom vi påtvinger eierne skatter som må betales også når bedriften går med store underskudd, så tvinger vi de til å hente inn ny kapital. Det betyr i praksis at flere må velge mellom å selge andeler i bedriften, eller bedriftens eiendeler, i bytte mot frisk kapital. Ofte betyr det å selge til utenlandske investorer. Påfølgende år vil, med dagens formueskatt, den norske eieren igjen trenge å ta utbytte ut av bedriften for å betale formueskatt. Det utløser også utbytte til den utenlandske eieren, som da kan reinvestere sin andel uten å få samme regning. Slik reduseres innovasjonskraften og investeringsevnen til bedriften(e) hen eier. I dette scenarioet er den utenlandske eieren skjermet fra å betale formueskatt i sitt hjemland. Det er det langt fra alle som er. Så bildet er ikke svarthvitt.
Kapital jobber ikke – det er det folk som gjør
Rødt ønsker målrettede tiltak mot stor rikdom og konsentrasjon av formue, inntekt og makt på få hender, gjennom skattepolitikk og eierskapspolitikk. Samtidig vil vi sørge for at det fortsatt skal være gode forhold for industriutvikling i hele landet. For å få til dette vil vi lytte til både bedriftseiere og arbeidsfolk, og samarbeide tverrpolitisk for å utvikle en best mulig og rettferdig skattepolitikk.