Asbjørn Jordahl frykter havnivåstigning i TK den 12. juni. Jeg anbefaler interesserte i å gå inn på nrk.no, og se Debatten som ble sendt 1. des 2022. I innledningen av programmet minner Solvang oss om at Al Gore i 2006 sa at vi har 10 år på oss til å unngå irreversible klimaendringer.
På klimatoppmøtet i Egypt sa generalsekretær Guterres at «..vi er på motorveien til klimahelvete, og vi har fortsatt foten på gasspedalen.» På grunn av denne ekstreme fremstilingen har èn av fire unge klima-angst, sa Solvang. Han sa videre at forskerne sier katastrofe-bildene males først og fremst i mediene, som fremstiller situasjonen på en måte som forskerne selv ikke går god for. Solvang ba deretter tre unge klimaaktivister, samt kjendisforskerne Bjørn Samset, Dag O. Hessen og Snorre Kverndokk, kommentere et knippe påstander som det er vanlig å se i mediene. Ungdommene var overbevist om at påstandene var sanne, mens alle klimaforskerne sa at de ekstreme påstandene ikke har dekning i faktiske forhold.
Total nedsmelting av Grønlandsisen vil kunne forårsake en havnivåstigning på 7 meter, men Jordahl kan slappe av, det vil ikke komme som en flodbølge inn Sørsundet og true vår by, det vil kunne ta tusen år, som Dag O. Hessen hevdet. Kloden vil ikke bli ubeboelig og naturen vil ikke kollapse. Det er i tillegg et langt steg fra disse forskerne, som hevder at klimaendringerne forårsakes av CO2-utslipp, til den andre ytterkanten der klimarealistene sier at CO2-utslipp ikke er et problem og at klimaet alltid har endret seg, noe som utvilsomt er et faktum.
Når man på denne måten bygger opp et skrekkscenario for planeten begrunnet med klimaendringer, hvorfor er ikke politikerne like bekymret for befolkningseksplosjonen, som trolig gir et betydelig bidrag til både global oppvarming, utbygging av uberørt natur og fare for store konflikter i fremtiden. Utslipp av CO2 er proporsjonalt med antall mennesker, også alle utslipp og all slags ressursforbruk. Det finnes ikke vannmangel, mengde vann er konstant, det er antallet mennesker som skal ha en del av det som øker. Professor Jørgen Randers foreslo ettbarnspolitikk globalt for å snu trenden, og det er prisverdig. Man sier at planeten ikke blir ubeboelig, men at den kan bli det en del steder, ikke minst dersom havene hever seg. Men er ikke problemet at den stadige tilvekst av mange mennesker har ført til at man har måttet bosette seg der folk tidligere fant det for risikabelt å bo?
Det at været varierer er normalt. Det som ikke er normalt er imidlertid at mennesker snart befolker hele planeten, på bekostning av naturen, og svært mange mennesker migrerer for å få et bedre liv andre steder, fordi landene de har vokst opp i er overbefolket uten mulighet for utdannelse og jobb. Flere hundre millioner vil migrere dersom de får muligheten. Dette vil over tid føre til de samme problemene i alle andre land også. Det er dette politikerne må fokusere på, og skille mellom ønsketenking og realisme.
