I og med at kommunedirektøren valgte å holde henvendelsen fra vindkraftselskapet borte fra postlista, så har han tatt et valg på vegne av innbyggerne og kommunestyret. Dermed velger han å opptre som politisk aktør. Vi mener det er merkelig om øverste politiske ledelse (ordføreren) ikke var informert, så snart henvendelsen forelå. Det tror vi rett og slett ikke på. I og med at hun var informert, har hun også tatt et valg, ved å holde saken hemmelig for offentligheten.
Vår antakelse er at kommunedirektøren og ordføreren, har ønsket vind- og solkraftverket realisert. Et sted å starte, for å komme nærmere «sannheten», er vindkraftinnslaget i NRKs distriktsnyheter, 23.11.23. Der kommer to inntrykk tydelig frem. Vi får vite at kommunen har et overforbruk på 25 millioner kroner dette året. Kommunedirektøren sier: «Tingvoll er en av de kommunene med minst inntekt og lavest grunnlag, for å yte gode tjenester til innbyggerne». Dessuten, i intervjuinnslaget med selskapet, velger ordføreren å stå tett inntil forretningsutvikleren, under hele intervjuet, på NRK, uten å si noe. I kommunikasjonsteorien er det å gi nonverbal støtte til den ene siden.
I formannskapsmøtet 14.11.23 redegjør kommunedirektøren for sin «logistikk». Ifølge han selv, mottok han den første telefonhenvendelsen fra Fred Olsen Renewables, 22.08.23, med påfølgende teams-møte med selskapets representant, og to kommuneansatte til stede. Forretningsutvikleren ble bedt om å ta kontakt etter kommunevalget, (11.09.23), fordi kommunen på dette tidspunktet var opptatt med forberedelser til valget. Kommunedirektøren sier videre: «Jeg driver ikke og logger alt av henvendelser. Det er mulig jeg etter lovens bokstav burde ha gjort mere av sånt, saken skulle jo tas opp etter valget. Jeg laget et notat etter den første henvendelsen». Saken kom først inn på postlista 15.10.23, nesten to måneder etter henvendelsen, under overskriften «Hybridkraft».
Flere representanter i formannskapsmøtet var kritiske til hans fremstilling. Milly Bente Nørsett (Ap) og Reidar G. Hagen Sira (Felleslista) ville ha svar på hvorfor en så stor og viktig sak ikke kom omgående på postlista. Hagen Sira sa, «I Heim kommune er det vel snart ikke en vindkrafttilhenger igjen, etter de to siste valgene». Hagen Sira la til at «hvis dette hadde kommet ut før valget, om at det hadde vært en henvendelse og et møte, ville dette ha slått ganske drastisk ut på valgresultatet». Nørsett sa at «i Heim kommune fikk vindkraft utrolig store utslag i kommunevalget. Sp gikk tilbake 13,3 prosent».
Det fremgår tydelig fra kommunedirektøren at det er viktigst å få «logistikken» til å henge sammen? Når det gjelder det vesentligste, at offentligheten burde fått vite om henvendelsen fra selskapet, opptok ikke kommunedirektøren i sin redegjørelse. Det er betenkelig. Kommunedirektøren vet at for å lykkes med å få vind- og solkraftverket i prosess, har han sett det som en stor fordel å holde prosessen skjult, til etter lokalvalget?
Kommunedirektøren tar dermed et valg på vegne av de folkevalgte når han velger å ikke informere dem om vindkraftsaken. Når kommunens øverste administrative leder velger å legge vindkraftsaken i en skuff, velger han ikke bare å tilsidesette prosedyrekrav i lovverk. Han fungerer i praksis som «politisk aktør». Det er ikke kommunedirektørens oppgave å lage dagsorden for hvilke politiske saker som er viktige eller uviktige, for folk og for kommunestyret.
Ordføreren sa i sin replikk: «Det er klart vi i valgkampen kunne hatt en prinsipiell diskusjon om vindkraft, ja eller nei, men det var for tidlig til å ta standpunkt til denne saken her, det er det jo nå også. Men konkret at det skulle bli et tema i valgkampen, det var jo for tidlig, når den første henvendelsen kom 14 dager før valget».
En kan stille spørsmål til hvorfor ordføreren mener det var «for tidlig» å ta standpunkt til vindkraft-spørsmålet i kommunen. Vindkraftsaker har vært et aktuelt tema i over et tiår, de fleste har meninger om vindkraftverk i egen kommune. Det ville derfor vært mest demokratisk å sette vindkraft-saken på dagsorden før valget. Men det ville jo ikke ordføreren. Dette bør få politiske konsekvenser.
Hva er Senterpartiets standpunkt til vindkraft? På nettsiden til Sp står følgende: «Senterpartiet ønsker økt norsk kraftproduksjon og verdiskapning i hele landet, men vi ønsker også at utbygging skal skje med så små inngrep i naturen som mulig, og at det skjer i tråd med lokale vedtak». Dette synes å stå i stil med de «ubetydelige inngrepene» selskapet hevder, i NRK-innslaget, og i kommunestyremøtet 23.11.23.
På Facebook-siden til Tingvoll Sp, 27.08.23, er det en person som stiller spørsmålet: «Dersom en konsesjonssøknad om vindkraftanlegg skulle dukke opp i Tingvoll, hva er Tingvoll Sp sitt syn på en slik søknad»? Lokallaget i Tingvoll Sp: «Det har vi ikke tatt stilling til ennå». Men i VGs Valgomat, blir sentrale kommunepolitikere stilt spørsmål, herunder standpunkt om vindkraft: «Jeg er positiv til å bygge ut vindkraft i mitt nærområde, selv om det går ut over naturlandskapet» På dette spørsmålet svarte Waagen «nei». Hun har altså tatt et standpunkt i saken.
I kommunestyremøtet 23.11.23 fremmet Hagen Sira følgende interpellasjon: «Tingvoll kommune legger økokommuneerklæringen til grunn, og vedtar at det er helt uaktuelt å bygge ned hele eller store deler av kommunens uberørte natur til industriområder. I den grad slik aktivitet skal tillates, må det være begrenset til allerede opparbeidede areal eller areal avsatt til slike formål i kommunens arealplan. Tiltak som er i strid med dette skal avvises».
Ordføreren avviste interpellasjonen omgående med henvisning til reglementet, med begrunnelse i at henvendelsen skal utredes. I realiteten nektet ordføreren å la kommunestyret stemme over interpellasjonen. Dette er i realiteten et «kupp». Milly B. Nørsett sier: «Det at vi ikke skal få ha en votering på interpellasjonen, gjorde nok at de fleste av oss satte oss lenger bak i stolen».
Det som er viktig: Fordi henvendelsen fra vindkraftselskapet ikke ble skrevet umiddelbart inn på postlista, har kommunestyret i Tingvoll i realiteten et svært svakt mandat når det gjelder vindkraftsaken. Det er alvorlig. Ordføreren sier, i avvisningen av interpellasjonen, at det er dette kommunestyret (2023-2027) som skal ta avgjørelsen, i en situasjon hvor befolkning ikke fikk vite om saken.
Vi mener at den eneste farbare veien, er at representantene stiller seg bak en ny interpellasjon, om å åpne for en folkeavstemning, for eller mot vindkraft i kommunen, fordi folket i kommunen er ført bak lyset. Det er det minste befolkningen fortjener. Rådet fra folket bør deretter diskuteres i partiene. Deretter bør kommunestyret stemme over forslaget «for eller mot vindkraft» i kommunen. Det vil sikre en mer demokratisk prosess. Det er helt urimelig at Tingvoll kommune skal kunne «bedre sin økonomi» gjennom at Fred Olsen Renewables skal få ødelegge dette fjellområdet.
I formannskapsmøtet nevnte kommunedirektøren at det skal være et møte i Kristiansund for formannskapsmedlemmer fra Nordmørskommunene, 12. januar 2024. Tingvoll kommune er ferdig med kommuneplanens samfunnsdel, men kommuneplanen skal samordnet med de andre Nordmørskommunene. Men kartlegging av naturmangfold er administrasjonen ikke ferdig med og tar seg ikke tid til? Det passer vel bra for vindkrafttilhengere at en «ikke finner» naturverdier i et område man ønsker å utbygge?
Energisituasjonen er et viktig tema for Nordmøre IPR og blir trolig tatt opp når «Nordmørs-strategien» drøftes på møtet i januar. Det man enes om her vil trolig få betydning for kommuneplanen til Tingvoll, både samfunnsdelen og arealplanen. Det kan virke som om dette er en del av en større regional og nasjonal plan for samordning, der områder som ikke var tatt med i den opprinnelige rammeplanen nå er plukket ut som mulige områder for utbygging av vindkraft- og solkraftverk her på Nordmøre.
Av: Tine Gundhus og Svein Erik Storlien, Kristiansund og Straumsnes
