Vil norske sjøfolk gå på nok en smell i kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel?
September 2022 fikk departementet lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår på sitt bord. Lovnadene fra daværende statsråd var at utredningen skulle komme i 2023 nå er den forsinket til en gang i 2024.
Ifølge en artikkel i FriFagbevegelse 07.12.2023, så skyldes forsinkelsen uenighet innad i regjeringen mellom Olje- og energidepartementet og Næring- og fiskeridepartementet. Der Terje Aasland og hans Olje- og Energidepartement ville gå for en avtale som ikke vil fungere fordi den ikke er verdt papiret den er skrevet på. Dette ser tydeligvis Næring- og fiskeridepartementet.
Dette overrasker meg ikke, hvis det stemmer.
Jeg gikk tidlig ut før sommeren og etterlyste progresjon i utredningen, og i et innlegg på KSU.NO 13. mars i år tok jeg opp hvor viktig dette lovforslaget er for norske sjøfolk og Norge som sjøfartsnasjon.
Jeg gjengir noe av det slik det står i artikkelen i Fri Fagbevegelse som kom med dette.
Etter det FriFagbevegelse erfarer, skal det være uenighet innad i regjeringen som gjør at saken drøyer. Uenigheten skal stå mellom Olje- og energidepartementet på den ene siden og Nærings- og fiskeridepartementet på den andre siden.
Striden handler om hvilken løsning man skal velge for loven:
- Skal den gjelde fartøy som er i norske farvann i 30 sammenhengende dager, eller over tre måneder i løpet av et kalenderår?
- Hvem skal ha ansvaret for å følge opp at loven overholdes?
Her er de uenige.
Både LO og Rederiforbundet har påpekt at det enkleste er at konsesjonshaver, for eksempel Equinor, får ansvaret for at alle deres underleverandører må overholde norsk lov, herunder også en lov som stiller krav til norske lønns- og arbeidsvilkår om bord i offshoreflåten.
Hvis man skal telle dager er det mye lettere å omgå loven og dens intensjoner, mener blant annet LO og Sjømannsforbundet.
Etter det FriFagbevegelse erfarer, skal olje- og energiminister Terje Aasland og hans departement ikke ønske at operatørene og konsesjonshaverne skal ha ansvar for å følge opp loven, men at det skal følges opp av rederiene gjennom å telle dager.
Sitat slutt.
Spesielt skuffende for meg er det hvis Terje Aasland og hans departement vil gå for en modell som åpner for smutthull. Å overlate ansvaret til rederiene er en naivitet som er mildt sagt sjokkerende. Å la et skip komme inn på norsk sektor i 30 dager for så å sende det ut en kort periode, åpner for en omgåelse av lovverket som bare gir rederiene fordeler – og norske sjøfolk er kommet like langt. Dette var det jeg fryktet og grunnen for at jeg har gjentatt til det kjedsomligste i flere år at dette må gjøres ordentlig og uten smutthull.
Før Ap gikk i regjering så var Terje Aasland flere ganger aktiv på gruppen Norske Sjøfolks Fremtid og støttet oss. Jeg skrev også til han den gangen på Messenger, der jeg advarte om nettopp å gå for en avtale som ikke var potte tett. Det var han enig i den gang, hva som har endret seg nå når lovnader er omsatt til praktisk politikk kan en bare spekulere i.
Terje Aasland (Ap) og og Geir Pollestad (Sp) var de klareste og mest fremtredende stemmene som støttet norske sjøfolks krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i Norsk farvann og på Norsk sokkel. Før og under valgkampen i 2021. Jeg forventer at Sp kommer på banen her og støtter norske sjøfolk.
Det Terje Aasland og hans departement gjør nå, hvis det medfører riktighet, er akkurat hva jeg advarte mot.
Hvis vi får en avtale som lekker som en sil eller blir halt ut i tid, slik at den blir skrotet ved et eventuelt regjeringsskifte. Noe som garantert vil skje med en borgerlig regjering, så gir det et klart signal til norske sjøfolk, og det bør få store konsekvenser for forholdet mellom sjøfolkene og regjeringspartiene.
Det er på tide vi setter ned foten og spør oss selv om vi er tjent med å samarbeide med politikere som gang på gang svikter oss. Nå må vi sette et eksempel. Dette går ikke lenger. Nå må alle uenigheter og teriotale barrierer settes til side og vi må samles.
Sett i lys av opplysningen som kom i FriFagbevegelse har vi stor grunn til å frykte fremtiden, og hvis vi ikke engasjerer oss og sier klart ifra så frykter jeg at det blir ingen fremtid for norske sjøfolk. Der har vi alle et ansvar og si ifra, ikke bare forbundene.
Senterpartiet som jeg var en del av i lokalvalgkampen i 2019 lovte Sjømannsforbundet, som jeg også var en del av på det tidspunktet, å kjempe for Norske sjøfolk.
Ap, Sp og SV var i valgkampen før stortingsvalget i 2021 og før den i opposisjon, sjøfolkenes største støtte.
Støre og Vedum sto på lanseringen av den nye regjeringen høsten 2021 etter valget og sa at nå var det sjøfolkenes tur.
Løy de da?
Vi er 22.000 medlemmer på Facebook-gruppen «Norske sjøfolks fremtid». Det er nå vi må si klart ifra. Før det er for sent. Det er vår reaksjon på disse opplysningene som kommer fram som vil avgjøre om vi vil ha en fremtid i offshore i fremtiden. Hvis vi lar toget gå nå er det for sent og vi bærer ansvaret selv.
