Vi har snakket om det grønne skiftet og fornybar energi i mange år som skal overta etter oljen. Noe jeg personlig tror vil ta lang tid. Selv om havvind skyter fart. Men det er viktig at norsk maritim næring er klar og i førersetet i norsk farvann.
Ifølge en leder i Sunnmørsposten er den her. Krigen i Ukraina har satt voldsom fart i Europas overgang til fornybar energi.
Vi snakker om havvind. Spiller den maritime klynga på Sunnmøre kortene sine rett kan de kommende havvindutbyggingene gi et oppsving helt på høyde med det vi opplevde da oljealderen var på topp. Det kan gi store oppdrag til verftene og leverandørindustrien i årene som kommer.
Bare i perioden fram til 2030 ligger det på bordet konkrete planer om å sette i drift opp mot 2.000 nye havvindturbiner i områdene fra Storbritannia og videre oppover langs norskekysten. Tusenvis av milliarder kroner skal investeres de neste årene. Noen av disse turbinene vil stå på havbunnen, andre vil bli montert som flytende, da må den maritime industrien her til lands ha rammebetingelser som er helt på høyde med sine utenlandske konkurrenter.
I det perspektivet har reder Stig Remøy i Olympic denne uken gått ut og sagt at det ligger penger i havvind. Slår det vi ser over her til, at turbinene vil komme i årene fremover i norsk farvann, så må ikke bare den maritime industrien og aktørene være klar, norske sjøfolk må også være klar til å kjempe for å sikre norske sjøfolk i fremtiden. Derfor må det være et krav til den maritime næringen og politikerne at norske sjøfolk skal være med. Hvis det skjer det som Sunnmørsposten og Stig Remøy spår her.
Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sektor innføres så fort som mulig og den må være vanntett.
Et scenario som spinner opp i mitt hode er, hva gjør vi hvis vi ikke kan kreve at utenlandske aktører innordner seg norske lønns og arbeidsvilkår? Det vil kun gjelde norske aktører. Hvor lenge kan de da ha båter i norsk farvann. De vil da tape i konkurransen mot aktører utenfor Norge.
Et annet scenario er hvordan vil den nye ordningen se ut i forhold til hvor mange havner det vil tillates å entre for skip utenfor NOR-registeret.
At regjeringen bruker så lang tid på å få denne ordningen på plass, jeg viser da til svaret fra departementet for et par uker siden, der det nå sies at det går ut året før den er ferdig. Det forteller meg at det er ikke så enkelt som Skjæran sier. Da spør jeg meg selv, hvorfor det tar så lang tid?
Tidligere leder i norsk Sjømannsforbund Jonny Hansen sa selv i fjor høst at han var utålmodig og forventet at dette ikke tok lang tid. Det samme sa statsråden. Men nå sier departementet ut året. Det gir grunn til bekymring at dette ikke er så enkelt som tidligere utgreiinger har vist.
Offshore rederiene sliter med å få tak i sjøfolk, spesielt på ATHS dette er et segment sammen med større offshore fartøy som det vil bli økende behov for i årene fremover. Samme tidsperiode som havvind forventes å øke. Dette vil gå paralelt med olje- og gassindustrien.
Jeg tror problemet med å få tak i nok norske sjøfolk vil bli mindre i årene fremover, jeg tror mange sjøfolk vil bli tvunget til å komme tilbake i årene fremover. Men da er forutsetningen at underleverandørene blir betalt det det koster. Lønningen til sjøfolkene vil gå opp og vi vil ha en vanntett sikring av norske sjøfolk i form av norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel.
