Arne Almås, styreleder i Sunnmøre på rett vei, har et innlegg omkring E39 Møreaksen Ålesund–Molde, som dessverre er fullstendig basert på helt gale premisser. Han forutsetter at det er et motsetningsforhold og konkurranse mellom E39 Møreaksen Ålesund–Molde, og E136 Eksportveien Ålesund–Dombås.
Noe slikt motsetningsforhold eksisterer ikke. Tvert imot, E136 Ålesund–Vestnes på Eksportveien er også den lengste strekningen på E39 Møreaksen. Den mest trafikkerte delen av Eksportveien blir altså finansiert av Møreaksen. Resten av Eksportveien blir finansiert via den årlige potten til Nye Veier AS. Denne potten og Nye Veier AS sine prioriteringer av E136 Eksportveien påvirkes på ingen som helst måte av Statens Vegvesen sin bygging av E39 Møreaksen, den vedtatte traséen for Fergefri E39 gjennom vårt fylke.
Dermed faller grunnlaget for hele innlegget til Arne Almås bort – det er ingen konkurranse mellom Eksportveien og Møreaksen. De er begge prioriterte i NTP, og Møreaksen hemmer på ingen måte utbyggingen av Eksportveien. Derimot vil Eksportveien rammes om Møreaksen stoppes, da forsvinner jo finansieringen av den mest trafikkerte delen av Eksportveien. Arne Almås synes å sparke ben på seg selv. Men for Arne Almås er det åpenbart viktigst å stoppe Møreaksen.
Nye Veier AS planlegger å starte arbeidet på Eksportveien i Romsdalen allerede i år. Det er fullstendig meningsløst å vente med å starte byggingen av Møreaksen til alt arbeidet på Eksportveien er helt ferdig. Det er ellers vanlig praksis at arbeidet med slike store veiprosjekter pågår parallelt. Byggetiden for Møreaksen vil jo vare i bort imot 10 år. På den tid er nok Nye Veier AS også ferdig med Eksportveien opp Romsdalen.
Almås viser til de store verdiene som fraktes over Ørskogfjellet hvert år. Men trafikken videre opp Romsdalen på E136 Eksportveien er forsvinnende liten, det er større trafikk med fergen over Romsdalsfjorden, selv om E39 her er stengt nær 85 prosent av tiden. Den store trafikken over Ørskogfjellet fortsetter altså ikke videre på Eksportveien, en stor del går isteden over Romsdalsfjorden. Dermed synes Almås også å slå bena under sin udokumenterte påstand at den viktigste veistrekningen ikke er aksen E39 langs kysten, men E136 østover inn i landet.
Trafikktallene viser altså det motsatte, at det er mer trafikk på aksen E39 langs kysten enn E136 østover inn i landet. Hvorfor da stoppe et prosjekt som bedrer den mest trafikkerte aksen, uten at en slik stopp vil bedre – tvert imot hemme – prosjektet langs den andre aksen inn i landet? Fra Åndalsnes kan varene dessuten sendes med jernbane helt til Oslo. Over Romsdalsfjorden er veien stengt om lag 85% av tiden, og dermed må lastebilene stå i fergekø. Noe som koster samfunnet flere hundre millioner kroner årlig.
Arne Almås har bevisst unnlatt å nevne alle fastlandsforbindelsene som også stoppes om Møreaksen stoppes. Fylkets framtidige skjebne ligger mye i om vi sier nei til 25 milliarder kroner til Møreaksen, og da samtidig nei til fergeavløsning på tre store fergesamband og fastlandsforbindelse til to store øysamfunn. Dette har imidlertid fylkespolitikerne for lengst innsett. De har derfor gått inn for Møreaksen.
Nylig ble KS2-analysen for Kjerringsundet behandlet av fylkets samferdselsutvalg. Av 13 medlemmer i samferdselsutvalget stemte 10 for å gå videre med Kjerringsundet-planene. Kjerringsundet forutsetter at Møreaksen bygges. Det er altså et stort demokratisk flertall for Møreaksen i fylket. Et tilsvarende flertall på Stortinget har prioritert Møreaksen høyt opp i NTP, et av de mest samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjektene i NTP.
Les også
MA Intercity Molde–Ålesund