Jeg har nettopp sett Debatten på NRK hvor fødetilbud ble diskutert. Det må innrømmes at pulsen steg betraktelig utover i programmet. For dere som ikke så debatten så startet den med Ingrid Leråmo fra Dønna som fortalte om sin opplevelse med fødselsomsorgen.
Hun ringte til fødeavdelingen i Sandnessjøen da hun merket mindre aktivitet fra babyen i magen. Føden var sommerstengt og hun ble henvist til Mo i Rana. Hun fikk komme inn, men måtte KJØRE SELV! Hverken ambulanse eller helikopter ble vurdert! Det var jo bare en fødekvinne. Fremme i Mo ble det konstatert at babyen var død. Hun satt da med en død baby i magen stort sett alene og ventet på samboer som måtte kjøre etter. Og så måtte de selv kjøre til Bodø så hun kunne føde en død baby. Den riktige betegnelsen på dette er tortur. Iscenesatt av det offentlige og av helseforetakene. For å spare penger.
Kvinner med dårlige opplevelser
Vi som engasjerer oss i brukerorganisasjoner blir kontaktet av flere kvinner med dårlige opplevelser fra fødselsomsorgen. Vi får høre om barselomsorg som består av et telefonnummer på veggen. Om historier hvor flaks var det som reddet både mor og barn fra å dø. Vi roper de ut, men blir møtt av helseforetak som kaller dette skremselspropaganda. For noen er opplevelsene så traumatiserende at de ikke makter belastningen av å gå offentlig ut. Men de vil at noen skal fortelle og henvender seg da til oss. Bekeng hadde lært av Kjerkol at å kalle slike historier skremmeretorikk ikke er veien å gå, så han berømmet åpenheten. Men skaden har allerede skjedd. Terskelen for å fortelle har blitt høyere.
Ved sommerstengt avdeling er det to timer reisevei fra Dønna til Mo. For fødende på Smøla til fødeavdelingen i Molde er det etter at fødeavdelingen i Kristiansund stengte 3 timer 24/7, hele året. Vel og merke hvis fødselen starter etter fergerutene, fergene korresponderer, været og føret er greit nok og det ikke er på natten. Da går det ikke ferger. Og nå skal det også spares på fergetilbudet. Fødende kan få frakt med ambulansebåten. Men da må det haste. Ambulansebåt er dyrt. Helikopter også. Bunadsgeriljaen har for flere uker siden sendt forespørsel til Helse Midt Norge om å få oversikt over antall helikopterturer med fødende. Svaret var at dette var informasjon de ville bruke tid på å finne. De leter vist ennå. De har nok glemt å lete i registeret over utrykninger som føres fortløpende.
Fleksible jordmødre
Finansieringen av fødselsomsorgen ble naturlig nok – og heldigvis - et tema. Ukompliserte fødsler har lav pris. For de trenger mindre ressurser. Men – her er det et stort MEN – forebygging av komplikasjoner bruker ressurser. Både i svangerskapsoppfølgingen og i selve fødselsprosessen. Forskning viser at fødsler på ABC-enheter gir mindre komplikasjoner. Men dette gir ikke uttelling. Det er denne forebyggende aktiviteten som kuttes når det skal spares. Her sparer man seg bokstavelig talt til fant. Når OUS skulle redusere antall fødestuer ble ABC-enheten lagt ned. Direktør Bjørnbeth ble ikke konfrontert da han påstod at de måtte bruke jordmødrene «fleksibelt». Heller ikke da han reklamerte for ledige jordmorstillinger på OUS. For det som ikke ble nevnt var at jordmødrene sluttet. Etter omleggingen har OUS både færre fødestuer og færre jordmødre. Og fortsatt mange ubesatte stillinger.
Å høre Bekeng fra Arbeiderpartiet og Bruflot fra Høyre diskutere om det bør være 40 eller 50 % innsatsstyrt finansiering var en underlig opplevelse. Det kan virkelig virke som at de ikke vet hva de prater om. Disse DRG gruppene det ble snakket om har en fast sum. Om 40 eller 50 % av dette kalles basisfinansiering eller innsatsstyrt finansiering hjelper lite – det blir ikke mer penger av det! Og når politikere både i Arbeiderpartiet og Høyre har berøringsangst når det gjelder å styre helseforetakene er det til slutt helseforetakene selv som bestemmer hvor de vil putte disse pengene. Vi har gjennom flere år sett at de ihvertfall ikke velger fødselsomsorgen. Både Høie og Kjerkol har uttalt at de «stoler» på helseforetakene og ikke vil detaljstyre. Blir det en ny helseminister fra Høyre hørtes det ikke ut som at de vil legge seg på en annen linje. Bruflot uttalte at helsepersonell ikke skulle springe fortere – men jobbe SMARTERE. Her snakker hun altså om yrkesgrupper som har de lengste utdannelsene man kan ta i Norge. Og mener at de ikke er smarte nok til å jobbe mer effektivt. Det er som å høre nylig avgått direktør Vanvik i Helseplattformen fortelle at de 16.000 brevene som forsvant er brukerfeil.
Mangler helsepersonell
Og det ble fra Bekeng påpekt at det mangler helsepersonell. Leder i Jordmorforbundet, Schelderup, påpekte derimot at det ikke manglet fagfolk i Sandnessjøen og at ferieavvikling klarte de fint før. Sommerstengingen er derfor rent økonomisk motivert. Bekeng holdt på sitt. Karlsen fra Helsebrølet stilte spørsmålet – bør man ikke forsøke å beholde fagfolka? Men helsepersonellkommisjonens rapport bygger på forutsetningen om at jobblysten i det offentlige ikke endres. Det betyr at man regner med at samme andel vil også fremover forlate det offentlige helsevesen – og at det egentlig ikke er et ønske om å beholde de. I tillegg starter helsepersonelltellingen på minussiden.
Rapporten bygger på NAVs bedriftsundersøkelse fra 2019 som teller utlyste, ubesatte stillinger i tre måneder. Manglende søkere til jordmorstillinger ved OUS vil i en slik sammenheng bli til personellmangel på nasjonalt nivå. Selv om det egentlig er nok jordmødre tilgjengelig. Hvis de får fulle stillinger, gode arbeidsforhold og konkurransedyktig lønn. Men helseforetakene som ble opprettet for å drive etter markedsøkonomiske prinsipper vil ikke konkurrere om ansatte etter markedsøkonomiske prinsipper. Det blir for dyrt. Og det er jo lettere å redusere i velferdsgoder når man kan si at det mangler personell.
Vi ser jo i offentlige debatter at veldig mange tror på at vi faktisk mangler nok utdanna fagfolk. Vi gjør ikke det – i hvert fall ikke i så stor grad det rapporteres om. En stor del av problemet er at det offentlige ikke er en attraktiv arbeidsplass lengre. Og ikke vil de gjøre noe med det heller. «Take it, or leave it» virker å være mentaliteten. Og nå tar fagfolka dem på ordet.
Stengte fødeavdelingen i Kristiansund
En personellkrise er jo også grei når man mangler andre gode grunner for å kutte i velferden. Som for eksempel å stenge fødeavdelingen i Kristiansund. Som direktøren i Helse Møre og Romsdal påpekte – det var jo nasjonal og internasjonal mangel på gynekologer. Han glemte bare å si at de egentlig ikke prøvde da en av gynekologene fikk brystkreft. Jeg vet jaggu meg ikke om de nå er glad for at hun vil bli frisk og snart kan begynne i jobb igjen. Plutselig var argumentet for å stenge borte. Men de har brukt tiden godt da. Fødeavdelingen er tømt for inventar. Men slike ting kan skaffes. Og jeg er sikker på at folket på Nordmøre blar opp for å fylle avdelingen med materiell. Personellet er i stor grad fortsatt tilgjengelig. Mange er jo bosatte i Kristiansund.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet – hva nå?
Vi følger også spent med på hva Senterpartiet og Arbeiderpartiet vedtar på sine årsmøter. Er det nok hel ved i Senterpartiet til at de klarer å sette hardt mot hardt for å få gjenåpnet fødeavdelingen i Kristiansund? Vil Arbeiderpartiet ta Kvinnehelseutvalgets rapport på alvor og innse at det også fremover er behov for en fødeavdeling på Nordmøre? På Nordmøre må vi nå se resultater FØR valget. Så kan vi stemme på de som vil bevare for alltid. Men da begynner det å haste for regjeringspartiene. For er det en ting vi kan love, så er det at sykehus og fødeavdelinger igjen vil prege valgkampen. Og denne gangen kan vi slå i bordet med Kvinnehelseutvalgets rapport.
Attraktive kvinner for helseøkonomene
Og som Kvinnehelseutvalgets leder Meyer sa: Pengene bør følge fødekvinnen. Legger vi litt mer penger på bordet vil vi kanskje oppleve at også fødekvinner blir attraktive for helseøkonomene. Og at fødeavdelinger blir lønnsomme – også i et økonomisk perspektiv. Og ikke «bare» for å bringe samfunnet videre.
Av: Ingrid Uthaug
Styreleder i Bunadsgeriljaen
