Fremleggelsen av NTP ble en stor tragedie for Møre og Romsdal. Fylkets pompøse prestisjeprosjekt på Romsdalskysten forliste på linje med Titanic, lenge før det var kommet i rute. Våre naboer i sør kom langt bedre ut.
Møringene i nord og sør fulgte Møreaksen til bunns på NTP listen. Enkelte berget seg så vidt i land, da deler av Nordmøre fikk en livbåt i Sykehusveien i Batnfjorden. Resten måtte følge skuta til bunns med mann og mus.
Eksportveien fra Ålesund til Dombås fulgte med i dragsuget og er nå havnet på djupt vann og i skuffen for utviklingsprosjekter, tross for at den har vært på 1. prioritet og omsnakket i flere tiår. Heilt siden jernbanen til Ålesund strandet på Åndalsnes.
For Regionhovedstaden Ålesund, som skal være drivkraften i Nordvest, har ikke regjeringen lagt en pinne i kryss, bare et midlertidig kryss på Veibust for trafikksikkerheten og Vegvesenets egen skyld. Mer som å kaste ut en livbøye med lang snor i håp om at noen tar agnet.
Solevågseidet - Breivika er ikke nevnt med et spørsmålstegn.
Når vi igjen har vært vitne til et tilløp til en nasjonal katastrofe på Romsdalskysten, få år etter Viking Sky, går tankene hen til sikkerheten, strategien og den politiske tankegangen angående beredskapen og utviklingen av veinettet i fylket.
Skal vi etter Møreaksen-havariet strekke ny kjøl og bygge videre på Hafast, i god tro om at vi har lært at slike havari ikke kan skje igjen? Det er samme rederi, og samme politiske bindinger. Samme mannskap også.
– Etter Møreaksen kommer Hafast er mantraet.
– I mellomtiden kommer ingenting.
En ting er sikkert. Den oppblåste holdningen til et felles bo og arbeidsmarked kan muliges dekkes av andre fremkomstmidler enn 4 felts veier mellom bygdene.
Det må være lov å spørre om det nå, når vi står foran et nytt Stortingsvalg.
Den viktigste leia er sjøveien. Lite å vedlikeholde, fri for snø heile året. Men vi må ha nødvendige veier og ferger for å komme med gods over fjell og fjord til og fra fylket. Kan det være på tide å tenke nytt, og gå tilbake i til 60 tallet hvor tanken om at svevebåter med 100 km. pr time kunne binde hovedtyngden av fylket sammen når det gjelder kollektivtrafikk?
Dersom man utvikler en bærekraftig teknologi, er dette en av de mest fleksible løsningene for å kunne frakte byråkrater og fylkestingsrepresentanter hurtig rundt i regionen. For ikke å snakke om Stortingsrepresentanter de få gangene de frekventerer fylket.
Er det på tide å legge om kursen? Rigge skuta med mindre seilføring, ny teknologi og nytt mannskap? Langskipet Ormen Lange som har vært argumentet for Kjerringsund sambandet, er i ferd med å kollseile om 20 år, i mangel på gass.
Det kan være lurt å spørre, nå like for valgkampen til Stortingsvalget starter.
GOD PÅSKE!!
