Den nye valgloven i Norge, som trådte i kraft fra 1. mai 2024, innfører strengere krav for små partier som ønsker å stille til valg. INP mener den nye loven er ødeleggende for demokratiet, og ønsker loven fjernet.
Blant de mest betydningsfulle endringene i den nye valgloven er at partier som ikke oppnådde minst 5000 stemmer ved forrige valg, nå må samle underskrifter tilsvarende 1 % av antall stemmeberettigede i valgdistriktet.
Alle som har forsøkt å samle inn 5000 underskrifter vet hvor vanskelig det kan være. Ønsker man etter endringer i den nye valgloven å stille til valg i hele landet må man altså ha rundt 40000 underskrifter i 2025. Det er en radikal innskjerping.
Endringen har møtt betydelig kritikk fra flere hold fordi det gjør det vanskeligere for små partier å delta i valg, og mange frykter med full rett at dette vil redusere partimangfoldet og svekke demokratiet.
INP stiller seg i rekken av kritikere som mener at lovendringen er et forsøk fra nåværende politiske partier på Stortinget på «å trekke opp stigen etter seg», slik at små, nye partier hindres fra å konkurrere effektivt mot de etablerte partiene, og i verste fall betyr det at de små partiene må legge ned sin virksomhet.
INP mener den nye valgloven er et demokratisk tilbakeslag og et hinder for politisk mangfold, og vi ønsker å fjerne de nye elementene i valgloven.
Da endringene ble vedtatt av Stortinget var det marginalt med mediedekning av endringene på forhånd og derfor kom de nye kravene svært overraskende på flere partier utenfor Stortinget.
Kritikken INP retter mot de etablerte partiene, som vedtok endringene i valgloven, går på at de åpenbart beskytter sine posisjoner mot utfordrere.
Nye partier fornyer demokratiet, og burde følgelig tas imot med åpne armer.
At mediene nær sagt er stilltiende om konsekvensene av disse strenge kravene sender et signal om, at norske medier mener landet vårt «har demokrati nok» med de partiene vi allerede ser på Stortinget per i dag, og fraværet av journalistisk dekning av forholdet er i seg selv et demokratisk problem.
Demokrati er et ord vi ofte hører i festtaler og gjerne fra stortingspolitikere. Det er folket i et demokratisk land som bestemmer hvilke partier som skal få sitte i et kommunestyre, fylkesting og på Stortinget.
Når man «finner opp» nye tekniske spilleregler for hvem som skal få stille opp for å få folkets gunst, da er reelt sett demokratiet i fare.
