Det er en utfordring at samarbeidet mellom sykehusene og kommunene er for dårlig og at vi mangler fagfolk i hele landet. Stortinget vedtok i juni Nasjonal helse- og samhandlingsplan, en plan for nettopp å bedre samhandlingen og sikre at både at de som allerede jobber i eller er på vei til å bli arbeidstagere i vår felles helsetjeneste blir værende.

Planen har seks viktige grep, et av disse er et nytt varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Dette skal sikre gode pasientforløp og nettopp styrke samhandlingen mellom sykehusene og kommunene. Med dette tilskuddet vil det bli enklere for kommuner og sykehus og samarbeide om felles planlegging, utvikling av tjenestene og gode pasientforløp for ulike grupper. Logikken er enkel, blir sykehus og kommune enige om gode tiltak sammen, så kan det utløse penger. Ingen straff, bare gulrot!

En av disse gruppene er skrøpelige eldre. Vårt mål er blant annet at dette tilskuddet vil bli nyttet til å bedre samhandlingen for våre sykeste eldre. Vi har begge erfaringer fra kommunehelsetjenesten, enten som ansatt eller pårørende, og vi vet at dette er en kjærkommen ny ordning. Ved å styrke samarbeidet på tvers i tjenesten og bedre samarbeid mellom kommunene, vil vi kunne bygge gode tjenester rundt de sykeste eldre, vi vil lettere rekruttere fagfolk med rett kompetanse og ikke minst skape gode fagmiljø.

Så kommer ikke bedre samarbeid av seg selv. Vi må satse på det viktigste vi har nemlig fagfolkene våre. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan er det også tiltak for å rekruttere og beholde personell med rett kompetanse. Som å se på kompetanseheving, oppgavedeling og alternative arbeidstidsordninger som er tilpasset livssituasjon. Dette arbeidet vil selvsagt være knyttet tett opp mot tillitsvalgte. Skal vi sikre gode tjenester i femtiden må vi også sikre at våre ledere blir trygge og gode ledere som ser de ansatte og deres kompetanse, derfor satser vi også på kompetanseheving blant dem.

Av:

Annonse