Nå er de fleste av oss tilbake fra ferien. Mange med gode minner. Men ferie er også høytid for familievold. Akkurat som under pandemien, mangler man «fristedene» og det blir ekstra lang tid sammen med voldsutøvere. Dette er ikke en problembeskrivelse vi skal leve med. Vi må fortsette å forebygge, avdekke, straffeforfølge og rehabilitere.
Før sommeren behandlet Stortinget den første handlingsplanen mot vold i nære relasjoner på over ti år, som er finansiert, konkretisert, med tidsfrister og ambisjoner. Attpåtil foreslås det å sette av ressurser årlig for å evaluere innsatsen i planen. Det viser ambisjoner, men det viser også realisme. Vi må vite at det vi gjør funker.
Kampen mot vold i nære relasjoner er ikke ett tiltak. Det krever mange tiltak som angripes fra flere hold. Vi må angripe dette som et samfunnsproblem, folkehelseproblem, likestillingsproblem, men absolutt viktigste: Alvorlig kriminalitet.
Det skjer også mye viktig arbeid som ikke opptrappingsplanen dekker: Vi utvider bruken av omvendt voldsalarm, forbud mot søskenbarnekteskap, gjennomgang av krisesenterloven og kontroll av skolenes digitale enheter er bare noen eksempler.
Arbeidet mot vold og overgrep må være bredt. Norge er på OECD-toppen når det kommer til bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Kripos har utviklet et filter som hindrer overgripere å få kontakt med barn. Dessverre mangler 3 av 10 kommuner kripos sitt overgrepsfilter på elevenes digitale enheter i skolen.
Når det offentlige leverer ut digitale enheter til barn, som i tillegg sendes med hjem, må man ta ansvaret for at de ikke utsettes for skadelig innhold via enheten, eller blir en kilde til kontakt som kan føre til overgrep. Filtrene er utviklet og må brukes!
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har sammen med KS, før sommeren, sendt brev til samtlige norske kommuner der hun ber om bedre kontroll av skolenes digitale enheter.
I dokumentarserien «ære» på NRK blir vi kjent med Jasmina Holten, og flere andre som jobber med vold i nære relasjoner og æresvold i Oslo-politiet.
Jasmina, Astri Johanne, Hanne, John Roger og deres kolleger på Stovner politistasjon i Groruddalen i Oslo, er en del av Stovnermodellen, og når denne opptrappingsplanen vedtas, skal modellen gradvis rulles ut til hele landet.
Stovnermodellen er en salig fusjon mellom seksjon for vold i nære relasjoner og seksuallovbrud, og RISK. RISK er en spesialenhet i Oslopolitiet og det helt unike med avdelingen er at risikoanalytikere i politiet jobber i team sammen med helse- og sosialfaglig personell. De sitter rundt samme bord, gjør vurderingene sammen og denne måten å jobbe på har gitt gode resultater. Med denne modellen trenger ikke den voldsutsatte å politianmelde for å få hjelpen hen trenger.
Jeg er også glad for at regjeringen i forbindelse med utrullingen av Stovnermodellen, vil utrede en tverrfaglig og tverretatlig modell for risikovurdering og risikohåndtering i saker om vold og overgrep. Blant annet, inspirert av danske rettspleieloven, som tvinger aktører som f.eks jobber med et barn, til å ha tilgang til den samme informasjonen og se hele puslespillet i sammenheng. Danske forskere kan bekrefte at både familevold og organisert vold blir fanget mye tidligere på denne måten.
Dette året startet ikke særdeles optimistisk på vegne av voldsutsatte. Altfor mange liv har gått tapt og de var alle varsla drap. Så lenge folk dør, så er det aldri bra nok. Derfor er det riktig og viktig at vi både er ambisiøse og samtidig forløpende vurderer om det vi gjør er godt nok.
Debatten har i altfor stor grad handlet om å avdekke og reparere vold i nære relasjoner. Men minst like mye bør debatten handle om å bygge et samfunn med god folkehelse, gode kår som forebygger at vi havner i de ulike situasjonene som enten gjør oss til en voldsutøver eller en voldsutsatt. Det er en ærlig samtale som også hører hjemme i denne debatten.
