Tirsdag 1. oktober holdt, Aage G. Sivertsen foredrag i Kirkelandet kirke. Når det kommer til møter i regi av kirka, trår jeg normalt ikke ned dørstokkene, men denne tirsdagen var temaet såpass interessant at det ble vanskelig å ikke ta turen. Tema «Hvorfor sier vi ikke fra?». Faktisk fikk vi gjennom foredraget et innsyn i konsekvensen ved ikke å si i fra.

Red. anm. 20. oktober 2024 kl. 19.40: Innlegget fra Johan Fredrik Schmedling med kritikk til Rødt Kristiansund og leder Stein Kristiansen, ble forelagt Kristiansen med tilbud om samtidig imøtegåelse. Dette innlegget finner du i linken rett under:

Annonse

Les også

Johan Fredrik Schmedlings forhold til ytringsfriheten

Et poeng i foredraget var at om man ikke tok tak i små urettferdigheter i lokalsamfunnet, ville dette kunne bre seg slik at konsekvensen etter hvert kan få betydning for samfunnet i en større sammenheng.

Ytringsfriheten har en funksjon og virker som en sikkerhetsventil, bla. har vi ytringsfriheten for å hindre vold.

Jeg fikk for ikke lenge siden ytringsfriheten krenket, egentlig hadde jeg tenkt å glemme dette, men Sivertsens foredrag traff en nerve. Det som startet med ubetydelig meningsbryting på Facebook, som svært få hadde kommet til å lese, velger jeg nå å blåse i fløyta etter at saken utviklet seg som den gjorde. Skulle dette innlegget vekke interesse, vil jeg sterkt anbefale George Orwells bok «Kamerat Napoleon».

At det var partiet Rødt som sto bak krenkelsen gjorde at jeg hevet øyenbrynene høyt i forbløffelse. Rødt, partiet som ønsker å fremstille seg som:

• vokter av det norske samfunnets samvittighet
• eier av nasjonens eneste riktige oppfatning
• partiet som fremmer ytringsfrihet, religionsfrihet, frihet til legning og frihet til å velge kjønn osv.

Men er det mulig at dette ikke gjelder for alle?

Googler man Rødt Kristiansund, kommer man til partigruppas hjemmeside. Partiets hovedside sier i grunn lite, men man finner rede på hvem lederen er og en lenke til partigruppas Facebook side. Med tanke på en leders rolle og en offentlig og åpen Facebooksides funksjon som forum, bør man forvente at det er lederen som har det overordnede ansvaret for diskusjoner som måtte oppstå. Jeg antar også at den samme siden er en av lokalpartiets talerør utad.

Jeg har all mulig forståelse for at noen Facebookgrupper og –sider ikke er åpne for alle. Om Rødt lager en gruppe eller side som kun er beregnet for partiets medlemmer, så er dette selvfølgelig OK.

Man står selvfølgelig fritt til å opprette sine egne stengte nettsamfunn. Flere av disse blir gjerne til det vi kaller for ekkokammer, hvor motstemmer er lite velkomne. Jeg setter det litt på spissen og trekker linjer og metaforer til en egen elektronisk kommuniststat eller kanskje et virtuelt Nord-Korea.

Partiet har altså en offentlig Facebookside, men mennesker med meninger som ikke er i tråd med partiets program, blir stengt ute.

En slik partisensur, som tilsynelatende overskrider partiprogrammets rammer, er i strid med grunnleggende prinsipper om ytringsfrihet. Alle, også i private fora, har rett til å delta i den offentlige debatten.

I dokumentet fra Norges offentlige utredninger: «En åpen og opplyst offentlig samtale» settes det noen minstekrav til ytringsfrihet. Her tolker jeg meg fram til følgende:

For det første skal brukerne hjelpes ut av maktesløshet. Vi har alle en lovfestet rett til å klage på innhold og få det fjernet, men den som ytrer seg i en sak har rett til å få en begrunnet beskjed før innhold fjernes, og også en rett til å klage til en uavhengig instans før en ytring slettes.

Har Rødt forholdt seg til dette? Her er svaret klart «nei». Jeg har ikke fått noen beskjed fra Facebook at min ytring er støtende eller på noen måte upassende. Jeg oppfatter det da som at her ligger ene og alene Rødts egen politiske sensur til grunn.

Så hva dreide ytringen min seg egentlig om? Jo, i oktober november 2023 fikk jeg følgende utfordring, – Du har en evne til å grave i ting, kan du ikke se på jødenes oppkjøp av land i Palestina i tidsrommet 1900 og frem til 1947?

Siden oppgaven så enkel ut, kastet jeg meg over den samme kveld. Dette skulle vise seg å bli en reise i historien hvor jeg fant informasjon som ikke helt passer inn den allmenne oppfatningen av - og offisielle forklaringen til hvorfor det er konflikt i Midtøsten.

Denne reisen inn i Levantens historie strekker seg ikke lenger tilbake enn til manns minne. Til tross for at det finnes rikelig med informasjon om regionens historie tilgjengelig på nett, har enkelte viktige hendelser og konsepter blitt glemt av allmennheten.

Det kan diskuteres i hvilken grad ulike politiske partier, inkludert Rødt, prioriterer å belyse denne delen av Levantens historie i sin offentlige kommunikasjon.

For eksempel har temaer som Folkeforbundet, San Remo-konferansen og mandatene for Syria, Mesopotamia og Palestina i stor grad forsvunnet ut av den offentlige bevisstheten. Dette gjelder også for personer som Stormuftien av Jerusalem, Hajj Amin al-Husseini, som spilte en betydelig rolle i regionens historie under andre verdenskrig. En artikkel i Aftenposten Innsikt fra 2015, "Forent i jødehat", belyser Stormuftiens nære forbindelser med nazistene og hans innflytelse på utviklingen av antisemittiske holdninger i Palestina. Hans handlinger har hatt en varig innvirkning på konflikten mellom palestinere og israelere.

Annonse

Med sin tilsynelatende ensidige støtte til palestinerne, er dette informasjon som partiet ikke ønsker skal nå sine medlemmer, og følgelig blir jeg utestengt i forsøket på å peke på elefanten i rommet.

Krenkelsen av min ytringsfrihet mener jeg er direkte knyttet til Rødt sin historiske bakgrunn.

Kommunismens historie er allerede skrevet. Hos universitetene finner man en rekke masteroppgaver som setter søkelys på partiets fortid¹²³. Bøker er kommet til⁴⁵⁶, Artikler fra media⁷⁸, historier og beretninger er mange, og har et innhold som ikke er enkelt å fordøye.

Medlemmer av AKP(ml) mente faktisk at de hadde en rett til å gripe inn i personers privatliv og familieliv, i den hensikt å fremme det kommunistiske budskapet.

Gitt denne informasjonen, er det ikke overraskende at medlemmer av AKP(m-l) ble overvåket.

Manipulering av barn var heller ikke ukjent hos kommunistene.

Dersom du før fylte 10 år deltok på en AKP(m-l)-leir under falsk navn, ropte slagord som 'Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao Zedong!', og sang sanger som 'Internasjonalen' og 'Revolusjonens røst', kan det tyde på at du ble eksponert for en intens politisk indoktrinering i ung alder.

Tanya Michelet setter ord på dette. Som lita var hun en lydig minikommunist i AKP's barnegruppe «Røde pionér». I Dagbladet av 17. feb. 2020 beskrives AKP(ml) nærmest som en dommedagssekt.

I beste radikale ånd mener jeg man skulle kunne spørre: Har partiet Rødt tenkt å betale erstatning til dem som ble utsatt for dette?

Nøkterne tall forteller at minst 100 millioner mennesker har mistet livet som en følge av det kommunistiske prosjektet.

Krig vil alltid være en dårlig løsning, men velger man krig, velger man også konsekvensene. Drapstallene fra krigens herjinger avslører gapet mellom utopiske visjoner og brutale realiteter. Hvordan ser tapstallene for Gazakrigen ut i forhold til antall fallende i det kommunistiske prosjektet?

Et viktig moment i forhold til selvransakelse finner man i filosofien, gjennom termen «Kjenn deg selv». På tross av at Marie Sneve Martinussen bedyrer at Rødt har tatt et oppgjør med fortiden, er det all mulig grunn til å spørre: Har alle i Rødt tatt det nødvendige oppgjøret med seg selv og det de sto for? For meg kan det fremdeles virke som Kaderne samler sine betrodde rundt seg.

Jeg har stor respekt for de mange jødiske personene som har gjort betydelige bidrag innenfor områder som vitenskap, filosofi og kunst. Deres arbeid har inspirert og beriket verden på utallige måter. Det er viktig å huske at jødene er en mangfoldig gruppe med ulike bakgrunner og perspektiver, og at det er feil å generalisere om hele gruppen.

Dessverre ser vi at antisemittismen fortsatt er et vedvarende problem i samfunnet vårt. Selv om den ofte skjules bak andre motiver, er den til stede.

Antisemittismen fungerer som en slags temperaturmåler for samfunnets toleranse og åpenhet.

En økning i antisemittiske holdninger er et tydelig tegn på at noe er galt i samfunnsstrukturen vår.

Jeg vil med dette oppfordre lederen i Rødt Kristiansund til å igjen åpne kommentarene som ble skjult.

Å begrense muligheten for å kommentere kan oppfattes som et forsøk på å sensurere ulike meninger. Jeg mener at åpenhet og transparens er grunnleggende prinsipper i enhver debatt.

Ved å skjule kommentarer mister vi muligheten til å få en fullstendig forståelse av hva som engasjerer publikum og hvilke spørsmål som trenger svar.

Kilder og referanser

¹ Forvitringen av et kommunistisk prosjekt – En kvalitativ studie av utmeldinger i AKP (m-l) Egil Jensen
² AKP (m-l) og ideen om renhet: Om kulturell og sosial renhet innenfor den norske ml-bevegelsen i perioden 1973 – 1980.
³ «Ville tider, ville streiker» Om AKP (m-l) og ml-bevegelsens rolle i ville streiker 1975-76 Per Kristian Rui
⁴ Hans Petter Sjøli, Mao, min Mao: Historien om AKPs vekst og fall
⁵ Jon Rognlien og Nik. Brandal, Den store ml-boka: Norsk maosime sett nedenfra
⁶ Terje Tvedt (red.), (ml): En bok om maoismen i Norge
⁷ Dagsavisen: – Kultur AKP (m-l) med egen spionorganisasjon
⁸ Dagsavisen: – AKP (m-l) med sparringspartnere i KGBs avdeling V

Annonse

Annonse