2. mai 2017 kommer for alltid til å bli husket som dagen da Kristiansund Arbeiderparti ga opp sykehuset på Nordmøre.

Arbeiderpartiet har over år stått i fremste rekke i kampen for sykehuset, men gir nå opp, og kaster kortene på oppløpet. Det er valg til høsten.

Det valget må Arbeiderpartiet vinne for å få en ny regjering og en annen kurs for Norge. Med 19 % av stemmene lokalt har man tydeligvis fått klar beskjed fra Youngstorget om at de må kvitte seg med sakene som skaper strid i Møre og Romsdal. Uken før påske prøvde de å parkere utredningen om å bli en del av det nye Trøndelag, og nå altså kampen om sykehuset.

Lokalt står Arbeiderpartiet ribbet igjen for saker i et år der alle gode krefter settes inn på å få Else-May Botten & co gjenvalgt.

Vi i Nordmørslista står snart alene igjen av de politiske partiene som stiller til valget i høst om å redde Kristiansund sykehus. Det er som et sjokk for mine meningsfeller og meg.

I desember 2015 da 10 000 mennesker gikk i stille prosesjon ned Langveien mot Kongens plass var dette en kamp som forenet oss alle. Både røde og blå og alle imellom. Så lenge du var nordmøring, så var sykehuset noe felles.

Etter den tid har de fleste partiene gitt opp eller blitt sprengt, som Frp lokalt. Men at Arbeiderpartiet, som har lagt så mye politisk kapital i denne potten; stått for innsamlinger med ledende politikere, arrangert konserter og demonstrasjoner, både lokalt og i Oslo skulle gi opp på oppløpet er til å gråte av.

Og for hva? Gjenvalg av politikere de selv har sagt de ikke ønsker?

Jeg leser på reaksjonene på Facebook og ser at doktor Anna Owczarz skriver: "Dette er tragisk Arne Grødahl. Jeg trodde at man i lokalpolitikken brukte krefter på å overtale sine politikere i fylket og nasjonalt til å kjempe for saker som er viktig lokalt."

Den gamle høvdingen Dagfinn Ripnes skriver: "Det er usedvanlig dårlig strategi å redusere rettsaken til et spørsmål om hvor mange hoder som skal rulle i helseforetakene."

Jeg vil legge til Dagfinn Ripnes." Det er alltid dårlig strategi å fortelle hele verden at du ikke tror på saken og at du vil tape."

Ingrid Uthaug, en velkjent pådriver for sykehuset fra SP skriver: "Årets valg er den siste mulighet vi har til å påvirke." Det har hun helt rett i.

Vi som følger med i politikken har over tid merket at noe har vært på gang. Vi har sett vagere og vagere signaler både i sykehussaken og regionsaken. Jeg fikk selv en skyllebøtte i forrige uke for å få oppmerksomheten bort fra de nyhetene som kommer nå.

Arbeiderpartiet vender velgerne og folket på Nordmøre ryggen. Det de har gjort i dag er av samme kaliber som den sittende regjeringen har gjort ved å vedta å legge ned lokalsykehuset i Kristiansund.

Vi i Nordmørlista er alene om saken for å få utredet alternativet til Trøndelag av de som står på valg til stortinget fra fylket i høst. I dag ble vi også så godt som alene i saken om å redde sykehuset, mens vi venter på at Senterpartiet og Jenny Klinge skal gjøre noe i den saken for Nordmøre.

Vi står snart bare igjen med ett alternativ, og det er å stemme så det svir, og fortelle at til høsten stemmer vi Nordmørslista fordi vi ikke har noe annet valg. Sykehussaken er så viktig at alle andre saker får stå på vent til neste valg.

Og tenk om min drøm blir virkelighet: At Nordmørslista havner på vippen. Da kan jeg garantere dere at sykehuset i Kristiansund blir reddet.

Det heter at det ikke er over før den feite dama synger. Hun synger ikke ennå, men hun nynner.

Steinar Wiik Sørvik

Nordmørslista