Etter vårt innlegg om rollefordeling i samferdselspolitikken i fylket, har det blitt hevdet at Halsafjordsambandet ikke konkurrerer med Møreaksen; Møreaksen står på førsteplass og Halsafjordsambandet er innstilt på tredjeplass på fylkets prioriteringsliste.
Vårt hovedpoeng i nevnte innlegg var ikke prioriteringslisten, men det faktum at Møreaksen er så kostnadskrevende at en realisering av dette prosjektet i praksis vil blokkere alle andre store prosjekt på E39 i Møre og Romsdal mange tiår fram i tid. Vi er likevel absolutt enige i at det er verdt å se litt på prioriteringene i Møre og Romsdal.
Da selskapet Halsafjordsambandet AS ble stiftet i 2010 hadde Møre og Romsdal fylkeskommune ennå ikke vedtatt prioriteringsrekkefølge av de ulike samferdselsprosjektene Halsafjordsambandet, Møreaksen eller Hafast. Nordmøres profilerte samferdselspolitikere Iver Nordseth og Kristin Sørheim var den første tiden av selskapets levetid offensive, og advarte blant annet i fylkestinget mot Helge Orten og hans forsøk på å posisjonere Møreaksen som et prioritert prosjekt foran Halsafjordsambandet. (Se f.eks. rbnett 12. juli 2011).
Nordseth og Sørheim advarte den gang mot et politisk råkjør fra Helge Orten, og fryktet at dette ville føre til at verken Halsafjordsambandet eller Møreaksen ville bli realisert. Av en eller annen grunn er Halsafjordsambandet siden den gang havnet på sisteplass på prioriteringslisten for E39 i Møre og Romsdal. Dette er for så vidt ikke overraskende. Man ser de samme mønstrene i andre politiske saker, som i helsevesenet, utdanning, statlige arbeidsplasser og fergetrafikk for å nevne noe. Unntaket skal visstnok være opprustning av grusveier, der Nordmøre mottar mer grus på sine fylkesveier.
Nordseth og Sørheims spådom fra 2011 ser ut til å kunne bli en realitet i dag. Framtredende politikere i sør- og mellomfylket kjører på med gode argumenter av tvilsom sannhetsgestalt for Møreaksen. Fylkesordfører Jon Aasen, Moldes ordfører Torgeir Dahl, stortingsrepresentantene Helge Orten og Else May Botten og Ålesunds ordfører Eva Vinje Aurdal er eksempler på dette, i tillegg til nå også varaordfører i Molde Sidsel Rykhus. Man skulle jo egentlig tro at innspill som ville gitt en større mulighet for realisering av Halsafjordsambandet ville vært kjærkomne forslag for Rykhus, all den tid hun faktisk er styremedlem i Halsafjordsambandet, men av frykt for Romsdalsaksen, som har blitt løftet fram av folkeviljen, har hun i stedet gått knallhardt ut og kaller partifeller som ønsker Romsdalsaksen for illojale.
Hvorfor er det slik? Rykhus sitter også som styremedlem i selskapet Samspleis. Dette selskapet er eid av blant annet Møre og Romsdal fylkeskommune og en rekke kommuner på Nordmøre og i Romsdal. Et problem med dette selskapet er at eierskapet er ubalansert. Molde kommune eier 13,52 prosent og Kristiansund kommune eier 9,86 prosent. Molde kommune har også en større eierandel i Møreaksen. Samspleis er innleid for å drifte Halsafjordsambandet. Daglig leder i sambandet er Olav Ellevset, som besitter samme rolle i Samspleis. Dette er meget uheldig.
Vår konklusjon er derfor at samferdselsprosjektene i Møre og Romsdal ikke blir drevet av fornuft, men av posisjonering, kjøttvekt og fogderipolitikk. Det er med dagens rådende samferdselspolitikk ingenting som tyder på at Halsafjordsambandet vil bli realisert, selv om utbyggingen vil koste en brøkdel av Møreaksen.
Halsa kommune er største aksjonær i Halsafjordsambandet sammen med Tingvoll kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Halsa kommune blir snart en del av nye Heim kommune i Trøndelag. Halsafjorden vil ut ifra dagens situasjon bli den framtidige grensen mellom Møre og Romsdal og Trøndelag. Vi i Nordmørslista finner det derfor naturlig at Trøndelag blir invitert inn på eiersiden, enten ved salg av aksjer, eller ved en rettet emisjon. Flere kommuner i Orkdalsregionen bør også inviteres inn i emisjonen. Det beste for prosjektet vil også være å bli uavhengig av Samspleis AS.
Dette vil gi selskapet større troverdighet og en ny start, med mulighet for realisering av Halsafjordsambandet.
