Ufred. Strid. Krangling. Spetakkel. Krig. Tjuvtriks. Taskenspilleri. Kannibalisme. Overkjøring. En evig taper. En evig vinner. You loose, I win. I ti-år, etter ti-år. Noen som kjenner seg igjen? Er det snart nok?
Jeg tror store deler av befolkningen i Møre og Romsdal, og iallefall på Nordmøre, har kommet til den samme erkjennelse – nå er vi mettet på krig og spetakkel i Møre og Romsdal Fylke! Dette er for utmattende, det er altoppslukende, og det hemmer absolutt alle og det stopper aldri!
Er det ikke på tide at våre politikere nå lener seg tilbake i stolen, gjerne på det neste Fylkestings-møtet, puster ut, og stiller spørsmålet:
«Kjære nabo – kanskje vi skulle ta ut skilsmisse?» Innse overfor hverandre – vi passer helt enkelt ikke sammen. Vi er for forskjellige. Det lar seg ikke gjøre å få en harmonisk sameksistens i dette fogderi-fylket.
Fakta viser at vi vil streve med å bli en voksende region i fremtiden. Årsaken er veldig enkel. Vi blir for små. Og – det finnes alltids noe å krige om.
Årsaken til at det er krig er at her skal alle ha samme kake, hver gang det finnes en mulighet for at en kake kommer på bordet. Hver gang. Alle mot alle. En får nesten aldri kake.
Denne utmattelseskrigen tar livet av kreativitet, sameksistens, og virker hemmende på all fremtidig vekst. På alle samfunnsområder. Man får ingen utvikling. Møre og Romsdal Fylke har ødelagt seg selv innenfra. Selv redaktøren i Romsdal Budstikke innser at fylket nå er sprengt.
Etter flere generasjoner med strid så kjenner ikke våre barn til annet. Skal vi virkelig også lære våre barnebarn at det er slik det skal være? Krig, av gammel vane? Skal vi sende enda en generasjon til «den evige krigs-sone»?
Gi opp Møre og Romsdal. Fylket har ingen fremtid. Fylket er ikke levedyktig. Det er sprengt. Konstruksjonen har forøvrig aldri virket. Den virker iallefall ikke nå, og den vil aldri virke for fremtiden heller. Motsetningene vokser hele tiden. På alle områder. Det er over. Man kan heller fokusere på å være naboer. Kanskje blir vi enda bedre naboer, etter en skilsmisse.
Ansvarlige politikere – nå er tiden kommet – nå må vi faktisk sette den endelige strek.