Skjebnens ironi fører til at to betydningsfulle nyheter blir sluppet omtrent samtidig mandag 18. mars. Begge nyhetene burde antagelig vært sjokkerende, men begge nyhetene er nok mer egnet til å bekrefte hva vi allerede vet enn på noen måte å være overraskende.
Først får vi vite at befolkningen i fire utvalgte kommuner på Nordmøre ikke vil bruke det såkalte «fellessykehuset» på Hjelset. Det er neppe noen stor overraskelse for noen som har fulgt med på føljetongen om spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal, men det er veldig bra at dette nå er bekreftet gjennom en uavhengig undersøkelse.
Selv om resultatet bare bekrefter det alle som er noenlunde åndsnærværende burde være godt kjent med fra før, så burde jo alarmklokkene begynne å ringe hos de få som er åndsfraværende nok til å nekte å ta realitetene innover seg (De det gjelder har stort sett verv eller ledende stillinger i helseforetakene).
Men reaksjonen fra helseforetaket er heller ikke noen overraskelse. Assisterende direktør Helge Ristesund høres ut som et ekko av statsråd Bent Høie når han arrogant avfeier faktiske forhold ved å fremholde at det å legge ned tjenester vil styrke tilbudet, og at det nye sykehuset dermed vil fremstå som attraktivt for befolkningen. At befolkningen sier noe helt annet er altså som vanlig helt uinteressant.
Den andre nyheten som ikke er noen nyhet, er at direktør Espen Remme innstiller på «samling av fødetilbudet i Molde», eller altså å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund som dette i realiteten innebærer.
Selv om alle vet at dette blir gjort av rent økonomiske årsaker, så fremfører også denne direktøren et kjent ekko av statsråden, idet han viser til «faglige og kvalitative» grunner, og i likhet med Ristesund fremholder at det å legge ned et tilbud vil øke kvaliteten og styrke pasienttryggheten.
Nylige hendelser har riktignok vist at pasienttryggheten ikke akkurat er overbevisende i helseforetaket, - og da spesielt ved det sykehuset som skal videreføres, - men at løsningen på et dårlig tilbud er å fjerne det, er en påstand man skal ha veldig godt betalt for å klare å påstå. Men noen har altså så godt betalt for å sette befolkningens trygghet i spill at de tilsynelatende lever godt med det.
Det er i grunnen bare noen få funksjoner som kan fjernes for å ende opp med et bedre tilbud. Det dreier seg om funksjonen som fagstatsråd, funksjonene som foretaksdirektører og funksjonen til helseforetakene.