Risiko og sårbarhets- (ROS-) analyser er viktige, spesielt i langsiktige strategiske perspektiver. De viser hvilke tiltak man må iverksette for å øke sannsynligheten for å lykkes, og begrense muligheten for å aldri komme i mål. En ROS analyse er en slags huskeliste for å ikke drite på draget.

I ROS analysen for det nye fellessykehuset (SNR) skriver man om slike risikoer, deres konsekvenser og tiltak. Det er ganske opplagt at det aldri blir realisert noe nytt sykehus uten at de viktigste av disse risikoelementene håndteres. Derfor gjorde man en grundig kartlegging før vedtak om fellessykehus. Eller gjorde man det. Kanskje man bare fant opp et risikobilde som passet ønsket vedtak?

Når jeg nå opplever at man ikke bare unnlater å iverksette foreslåtte tiltak for å sikre SNR, men gjennomfører tiltak som er det motsatte av ROS analysens anbefalinger, kan ikke det bety annet enn at HMR ikke ønsker et nytt fellessykehus.

Ta for eksempel punkt 5.3.1 om opplevde feil i vedtak, som er vurdert til å ha høy konsekvens for realiseringen av SNR. Tiltaket for å begrense sannsynligheten for denne konsekvensen er at «Det må satses bevisst for å opprettholde spes.funksjoner ved begge sykehusene i interimsperioden, både med aktiv rekruttering og tiltak for å beholde eksisterende fagpersonale».

Å legge ned føden i Kristiansund øker sannsynligheten for at opplevde feil i vedtak faktisk blir en alvorlig konsekvens som taler mot realiseringen av SNR.

Eller se på punkt 5.3.2 om redusert rekruttering som også vurderes til å ha høy konsekvens for realiseringen av SNR. Her er tiltaket å «Styrke samarbeid mellom Kristiansund – Molde med det for øye å bygge opp funksjoner som skal videreføres til det nye sykehuset, ikke legge ned avdelinger som allikevel skal oppmannes i nytt sykehus».

Å legge ned føden i Kristiansund øker sannsynligheten for at redusert rekruttering faktisk blir en alvorlig konsekvens som taler mot realiseringen av SNR.

Eller punkt 5.3.8 om medier/omdømme og utsettelser, som også vurderes til å ha høy konsekvens for realiseringen av SNR. Her er tiltaket å «Skape lojalitet innad til prosessen». 45 prosent av ansatte i foretaket hadde manglende tillit. Nå har de direkte mistillit etter å ha sett et muppet-show av en styrebehandling på direktesendt fjernsyn.

Å legge ned føden i Kristiansund øker sannsynligheten for at omdømme og utsettelser faktisk blir en alvorlig konsekvens som taler mot realiseringen av SNR.

For ikke å snakke om tidens varmeste potet i punkt 5.5.2 om endring i pasientstrøm som vurderes til middels konsekvens for realiseringen av SNR. Tiltaket er å «opprettholde kvalitet og fagtilbud ved dagens sykehus». I rest my case.

Å legge ned føden i Kristiansund øker sannsynligheten for at endring i pasientstrømmer faktisk blir en alvorlig konsekvens som taler mot realiseringen av SNR.

Hvorfor gjør det lokale styret bevisst vedtak som svekker sannsynligheten for byggingen av et fellessykehus?

Om dette ikke er tilfelle, hvorfor laget man en ROS analyse? Å ikke gjennomføre et tiltak for å begrense risiko er farlig. Å vedta det motsatte av tiltaket er ødeleggende.

Er helseforetakets ROS analyse bare en skinnprosess for å senere kunne dokumentere at man tenkte seg om? I så fall blir jeg bekymret for de operative ROS analysene om pasientsikkerhet, selv om jeg har all grunn til å tro at foretakets leger, sykepleiere, fysioterapeuter og øvrige helsearbeidere har vesentlig høyere fokus på pasientene enn byråkratiet.

Vi hadde samme regle med helgestengt barneavdeling. Svaret var en ROS analyse. «Før iverksetting av tiltaka føreset styret at dei er ROS-analysert med tilhøyrande kompenserende tiltak for å sikre kvalitet og pasienttryggleik». Til tross for at man hadde ROS analysert sto samfunnet igjen med et barn mindre innen kort tid. Styreleder Kinserdal hadde overkjørt ROS vedtaket med «sikre økonomisk gevinst for å sikre forventa utfordringsbilde i 2015 og 2016». Kanskje ROS analysen ikke var så viktig likevel?

Denne gangen heter han styreleder Theodorsen. ROS analysen er blodrød, økonomien prioriteres i et «ettermøte» etter styrets behandling, og vi krysser igjen fingrene for at våre barn overlever.

Om man roterer ledelse ofte nok og ministeren dytter foretakene foran seg, vil ministrene ha diktatorisk makt og ingen behøver å stå inne for noen tidligere beslutninger. Helt genialt. Til og med Stortingets vedtak kan ignoreres i et slikt system. Enda mer genialt. Men lite demokratisk. I den grad man lengre har tro på individets betydning for det nasjonale demokratiet.