På Nordmøre foregår for tiden en demonstrasjon av demokrati i praksis.
Siden 27. mars har det virkelig eskalert. Lokalpolitikere som før var avventende og forsøkte så godt de kunne å spille med i demokratiets mer eller mindre geniale funksjon, står nå skulder ved skulder sammen med folket sitt på tvers av partier i kampen mot urettferdige vedtak og bestemmelser innen helsevesenet som langt fra har noe med demokrati og gjøre.
Det har ulmet lenge på Nordmøre. De siste fem årene på grunn av et sykehusvedtak som alle egentlig vet ikke gikk demokratisk for seg. Det handler om hvem som har de beste kortene og de mest betydningsfulle telefon og mailadresselistene for hånden. Men de glemte en ting. Folket. Som i alle land har folket en tålegrense for hva som til slutt tolereres uten at man sier stopp!
Det ser vi over hele Europa nå. Demokratiene knaker i sammenføyningene. Politikken er blitt for profesjonell og høytflyvende med kun effektivisering og nedbygging av lokal bestemmelsesrett som mål. Det er folket på Nordmøre som nå har fått mer enn nok og med hjelp av sine folkevalgte har Nordmøres situasjon blitt landskjent. Det har bygd seg opp en fortvilelse maktesløshet og sinne som ikke kan stanses med nok en beskyldning om at man er følelsesstyrt og irrasjonell. Det finnes overlevelsesinnstinkt i oss alle. Vi er der nå.
Ikke at helsetilbudraseringen ikke skaper uro over hele landet. Det gjør det. Hele den norske felles velferdstjenesten raseres. Nå vil det skje mye fremover.
Helseforetakene har nok sett begynnelsen på slutten og en rekke såkalte vedtak om sammenslåinger og nedlegginger omstøtes. Både fordi økonomien ikke er der men viktigst fordi det svekker helsetilbudene landet over om de gjennomføres.
I Luftambulansen er det bla nå full skjæring pga utdanning av piloter som ikke holder mål. De fleste har vel fått med seg rotet rundt nytt anbud der. En annen ting som virkelig har tatt fyr i vårt distrikt og landet forøvrig er vindkraftdebatten. I dette øyeblikk foregår en massiv demonstrasjon på Frøya hvor store politistyrker er sendt ut for å rydde plass til anleggsmaskiner. Vi snakker om Altademonstrasjon i skjærgården. 78% stemte i mot i en folkeavstemming. Arrestasjoner er muligens begått i dag for alt jeg vet. Som sagt før er det ingen som til dags dato har stoppet en Frøyværing om hun eller han har bestemt seg for noe, så siste akt i denne kampen er ennå ikke over.
Witzøe er blant motstanderne. En mann som satser på lokal tilhørighet og produksjon men allerde høyere utgifter enn å frakte laksen rund til utlandet vil nok gjøre at han flytter produksjonen utenlands på grunn av økte strømpriser om ikke Norge legger om kursen. Nå sier også lokalpolitikerne der ute, med ordføreren i spissen at utbyggingen må reverseres. Vi ser altså igjen at via engasjement og opplysning fra grasrota og folket får politikere et reelt syn på ting. Samtidig som de jo vil beholde makten. Da må de lytte til folket.
I Aure er kampen i gang for å få stoppet utbygging på Skardsøya. Der var politikerne helt apatiske hva angår utbygging eller ei men nå har dette blitt satt grundig på dagsordenen også der. Som ellers i landet. Det er norsk kraftpolitikk som er skyld i denne eksplosjonslignende utbyggingen. Milliarder pøses ut i subsidier og gratis ervervede konsesjoner selges svindyrt til utenlandske investorer som igjen kan tilby "grønn kraft" til industrien i Europa som påskudd for å øke produksjonen. Utallige kabler bygges til kontinentet og Norge tømmes for vannkraft og prisene fyker i været. Dette sammen med et engasjement for umettelig trang til å bygge ned norsk natur har ført til at folket står opp og lokalpolitikere hører etter.
I tiårsvis har vel den norske kvinne og mann engasjert seg lite i den politiske hverdag. Vi ser et nytt kapittel komme og som avrunding vil jeg si at hadde vi ikke hatt det antall lokalpolitikere vi har, ville alle disse ytringene og aksjonene neppe ført til ønsket resultat. Vi ser jo at jo lenger unna beslutningstakere og makt man befinner seg jo vanskeligere er det å kalle Norge for et demokratisk land der flertallet bestemmer.
Det ivres for kommunesammenslåinger fra mange partier i Norge. Gjerne de som helst vil at rådhuset vårt skal ligge i Brussel. Det foregår omtrent daglig suverenitetsavståelse til EU uten at mange får vite om det.
Ta vare på lokalpolitikeren din. Tukte ham ikke men diskuter gjerne så busta fyker. Det er bedre å ha noen å diskutere med enn ingen. God helg.
Vidar Holm, Nordmørstrønder
