Av Ronny Wiik Olsen og Kjell Dahl, Nordmørslista
Den 6. mai kunne man lese i KSU.NO om skjevfordelingen av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser i Møre og Romsdal fylke.
Der kommer det fram at Sunnmøre blant annet innehar over 50 % av de statlige arbeidsplassene i fylket. Det i seg selv er ikke unormalt da 54 % av fylkets befolkning bor på Sunnmøre.
Det som er oppsiktsvekkende er den grove forskjellen i statlige arbeidsplasser på Nordmøre og i Romsdal.
Selv om det er noen flere innbyggere på Nordmøre så har Romsdal over dobbelt så mange statlige arbeidsplasser. Det er 3275 statlige arbeidsplasser i Romsdal mot 1584 på Nordmøre.
Det er marginalt flere innbyggere på Nordmøre en i Romsdal og rett nok marginalt flere innbyggere i Molde enn i Kristiansund.
Skulle man delt disse fellesressursene omtrent rettferdig skulle Nordmøre hatt 845 flere statlige arbeidsplasser. Hvis en tar utgangspunkt i et forsiktig anslag på en gjennomsnittlig lønnsinntekt på kr 500000 kan en regne seg fram til at Nordmøre taper kr 422 500 000 i året i lønnsintekt. Da kan en også sannsynlig beregne tapte skatteinntekter til nordmørskommunene til over 100 millioner i året.
Legger man til den grove skjevfordelingen innen fylkeskommunale stillinger så blir summen mye høyere, og godt over en halv milliard i tapte lønnsinntekter, med påfølgende tapte skatteintekter.
Dette er også inntekter som ville gitt synergieffekter i næringslivet og innen samferdsel. Andre synergier ville også selve kontorene og lokalene til disse arbeidsplassene gitt.
Det er store summer som Nordmøre taper på sitt medlemskap i Møre og Romsdal.
Når Kristiansund mister sitt sykehus på grunn av det såkalte fellessykehuset i Molde vil forskjellene bli mye større enn den er i dag.
For Kristiansund sin del er dette en utvikling som har fått foregått i ulike bystyrer og dens ulike konstellasjoner. Det tas nesten for god fisk at Kristiansund taper plasseringskamper, noe som fører til resignasjon i befolkningen.
Sps fylkesordførerkandidat fra Tingvoll, Kristin Sørheim benekter hele problemstillingen. Nordmøre har fått sin rettmessige del av fellesskapets ressurser hevder hun så sent som den 20.08 på NRK sin valgkampstart fra Kranaskjæret. En uttalelse som ligger svært nær Fylkesrådmann Guttelviks uttalelse i regionutredningen som Nordlandsforskning laget for noen Nordmørskommuner i 2016.
Det kan i beste fall kalles strutsepolitikk. Man stikker hodet i bakken og nekter å ta inn over seg realitetene.
Da er det lettere å slenge ut skremselspropaganda i retning Trøndelag med påstander om at Trondheim vil være en støvsuger som suger til seg fellesressursene fra region Trøndelag. Dette på tross av at politikerne i Trøndelag i fellesskap jobber for å ta vare på alle sine sykehus og med en god desentralisert politikk for høyere utdanning. En politikk som ligger svært nær Sp sitt prinsipp program.
Nordmørslista er i liket med andre parti opptatt av at næringslivet skal ha gode rammevilkår. Vi vil samtidig være tydelig på at Nordmøre skal ha sin rettmessige andel av felleskapets ressurser.
Nye politiske reformer kommer på løpende bånd. Vi har hatt helsereform og politireform.
Er Nordmøre klar for nye reformer? Kommer vi til å vinne fremtidige kamper om felleskapets ressurser i region Møre og Romsdal? Historikken tatt i betraktning er et definitivt nei.
Nordmøre kommer aldri i posisjon mot Sunnmøre med sin store befolkning og Romsdal som nyter godt av å ha fylkesadministrasjonen og samtidig blir liggende geografisk i midten. Over år vil det være milliardindustri å nekte Nordmøre sin rettmessige andel statlige og regionale/ fylkeskommunale arbeidsplasser. Det er derfor en rasjonell og gjennomtenkt vurdering som ligger til grunn for å se mot Trøndelag.
