Av Stig Anders Ohrvik, gruppeleder for Nordmørslista og medlem i formannskapet i Kristiansund .
Per Sefland stiller en del spørsmål ved formannskapets enstemmige vedtak om utredning om grensejustering/regionendring.
Årsaken til formannskapets enstemmige vedtak er at et enstemmig formannskap også gjerne vil ha svar på de spørsmålene Sefland stiller, og enda mange flere. Jeg skal ikke forskuttere utredningen, men jeg vil likevel gjerne kommentere et par ting i Seflands innlegg, og dermed kanskje også bidra med et foreløpig svar.
Den første problemstillingen Sefland peker på er kommunesammenslåing. Nå er det en kjensgjerning at omkringliggende kommuner ikke ønsker sammenslåing med Kristiansund, så det er i grunnen ikke noen relevant problemstilling. Når det gjelder muligheten til å fremstå som og agere som et regionsenter, så er det derimot grunn til å knytte et par kommentarer til det. Kristiansund er for det første regionsenter for flere kommuner, blant annet også Aure og Smøla, som i likhet med Kristiansund ønsker å utrede regionendring. Det er slik sett et merkelig argument at bystyret i Kristiansund skal rette seg etter ordføreren i Sunndal, i større grad enn å samarbeide med Aure og Smøla som åpenbart har sammenfallende interesser med regionsenteret Kristiansund. En nærmere tilknytning til Trøndelag vil for øvrig kunne øke Kristiansund rolle som regionsenter ved å knytte trøndelagskysten tettere til oss. Hitra og Frøya har tradisjonelt hatt Kristiansund som regionsenter, og her har Kristiansund faktisk sin eneste mulighet til å få større omland.
Det er dessuten svært betenkelig å foreslå at bystyret skal tilsidesette forventningene til kommunens egne velgere og innbyggere, som har tillit til at de politikerne de har stemt inn i bystyret skal gjennomføre det de har lovet. Når et enstemmig formannskap stemmer for en utredning om grensejustering/regionendring, så er det i samsvar med velgernes ønske. Et kjapt blikk på sammensettingen av bystyret vil bekrefte at de partiene som tydeligst gikk inn for utredning av grensejustering/regionendring er godt representert i bystyret og formannskapet, mens de som har vært tydelig på at de er uenige i dette knapt nok er representert i bystyret, og helt mangler representasjon i formannskapet.
Når Sefland spør om manglende oppfølging av Møre og Romsdal fylke er det nærliggende å starte med politireformen, som jeg vil tro Sefland er godt kjent med, og presumptivt særlig interessert i. Nå er politireformen selvsagt ikke initiert av Møre og Romsdal fylkeskommune, men av regjeringen Solberg med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti, men politireformen ville likevel vært en ypperlig anledning for Sunnmøre og Romsdal til å vise Nordmøre velvilje og storsinn for å støtte lokalisering av politimesteren til Nordmøre. Så skjedde, nær sagt selvfølgelig, ikke. Dette kan dermed stå som et enkelt eksempel på at Nordmøre ikke oppnår støtte fra resten av fylket når det er behov for det. Andre eksempler på det er høyere utdanning, hvor det i sin tid ble etablert høyskole i Volda, Ålesund og Molde, mens det aldri ble etablert høyskole i Kristiansund eller andre steder på Nordmøre (i Trøndelag har fylkespolitikerne arbeidet hardt for høyere utdanning i hele Trøndelag, og har i dag tilbud om høyere utdanning i Namsos, Steinkjer, Levanger, Verdal, Stjørdal, Meråker, Trondheim, Røros, Hitra og Frøya).
Sykehus nevner Sefland selv, nå er det riktignok ikke lenger fylkeskommunen som eier sykehusene, men også her har fylkespolitikerne fortsatt mulighet til å påvirke. Blant politikerne i Møre og Romsdal er det imidlertid bred enighet om at sykehuset i Kristiansund skal legges ned. I Trøndelag har fylkespolitikerne til sammenligning sørget for at det er sykehus i Namsos, Levanger, Trondheim, Orkanger og Røros. Som følge av at trøndelagsfylkene er blitt sammenslått har dessuten Helse Midt startet utredning av sammenslåing av helseforetakene i Trøndelag til ett Helse Trøndelag. Dersom Aure, Smøla og Kristiansund også blir en del av Helse Trøndelag kan det være behov for å opprettholde sykehus i Kristiansund for å ha nok kapasitet. Det vil innenfor foretaksmodellen være ulønnsomt for Helse Trøndelag å kjøpe inn tjenester fra Helse Møre og Romsdal fremfor å behandle pasienter selv. Dette er selvsagt ingen selvfølge, men det er helt sikkert at vi gradvis mister mer og mer av spesialisthelsetjenesten dersom vi ikke foretar oss noe, og i motsetning til Sefland synes ikke jeg det er noe fremskritt at vi mister et velfungerende sykehus i Kristiansund til fordel for et nedskalert sykehus i Molde.
Denne listen kunne blitt svært lang, men jeg skal nøye meg med noen få eksempler. Det eksemplet som kanskje er best kjent og best dokumentert må imidlertid nevnes. Tidligere ordfører Knut Baardset i Aure har beskrevet særdeles godt hvordan Møre og Romsdal fylkeskommune direkte motarbeidet Aures forsøk på å få ilandføring av gass til Tjeldbergodden, mens støtten derimot kom fra Sør-Trøndelag. Gjør gjerne et søk på Knut Baardset og Tjeldbergodden, så kommer mye interessant lesning frem.
Så til Seflands siste spørsmål: På hvilke samfunnsområder er det realistisk at Kristiansund vil få det bedre ved å bli overført til Trøndelag?
Ja, det er jo dette vi gjerne vil ha svar på gjennom utredning og forhandlinger med Trøndelag fylkeskommune, så jeg vil tro at også formannskapet stiller seg dette spørsmålet.
Men ut fra de få eksemplene jeg har nevnt over så er det i alle fall mange områder hvor det er rom for forbedring. De mest nærliggende å peke på er imidlertid mulighet for bedre samferdselsløsninger, med fast forbindelse over Talgsjøen, Edøyfjorden, Vinjefjorden og fast forbindelse mellom Aure og Hitra. Dette vil knytte næringslivet tettere sammen, blant annet både innenfor reiseliv og innenfor marine næringer. Det vil etablere et større felles bo- og arbeidsmarked, og ikke minst vil det skape et større omland både for flyplassen, for sykehus og for eksisterende og fremtidige utdanningstilbud i Kristiansund. Vinjefjordforbindelsen vil dessuten knytte den folkerike Trondheimsregionen tettere til ytre Nordmøre.
