Summen av ordspillet og kreativiteten rundt sykehuskampen i vårt distrikt vil åpenbart ingen enda ta. Et DMS, som ingen av oss kjenner innholdet av, har nå blitt klinikk, lokal-sykehus og avdelingssykehus. Fint skal det være, om halve bakstussen stikker ut, sier ordtaket. Ikke engang tanken om at dette skal klargjøre kan leses positivt. Tvert i  mot ligger det et klart snev av arroganse i dette, som forteller oss menige om at egentlig ikke vet hva et sykehus er. Vi er så dumme at vi trenger undervisning og veiledning, så vi ikke ender i ulykka her på Nordmøre.

Etter min oppfatning har lokale bidrag i villfarelser blitt brukt mot oss for alt hva det er verdt. Imøtekommenhet fra lokal side har, brutalt sagt, bidratt til å parkere og dempe det politiske trykket for lokalsykehuset og mot helseforetak.

I løpet av 2019 har vi tatt et stort steg i retning av å vinne kampen, og dette har blitt lagt merke til. Det taktiske mottrekket fra helseforetak og minister er å opptre mer dannet og kjærlig overfor oss på Nordmøre.

Signalet om at det ønskes dialog og samarbeid skal framheves, og selvfølgelig om vi ikke vil tilpasse oss, så er undertonen at vi bare må finne oss i det som kommer, dumme som vi er.

Ingen skal si at vi ikke har fått vår del av villedning og villfarelser i sykehussaken. År etter år med politiske kamper, politiske løfter fra store høyheter, en vanvittig kostbar rettsak og hva ellers måtte være. Vi trenger ikke flere mer eller mindre opplyste villfarelser i denne saken. Uten å overdrive, enkelt og greit, nok er nok.

Det konkrete, virkelige fysiske bildet vi stiller opp mot ordspillet er det flotte sykehuset som ligger i Herman Døhlens vei 1. Et bankende og levende hjerte for Nordmøre.

Et hjerte som vi slåss for og vil beholde. Vi gir oss aldri!