For vel 30 år siden var det høyst normalt å dra på familieferie i en 24 fots plastsnekke. Nå er dagsturbåtene i denne størrelsen.

– Vi har 100.000 kilometer kystlinje og én million fritidsbåter. Det er bare Finland som kan måle seg med oss når det gjelder båttetthet, sier Leif Bergaas, daglig leder Norboat, båtbransjeforbundet i Norge.

Tidligere i høst arrangerte Norboat Skandinavias største flytende båtutstilling – den årlige «Båter i Sjøen» i Oslo.

Bergaas forteller at mesteparten av båtene som selges i Norge, er i størrelsen 4 til 9 meter, altså cirka 13 til 30 fot, og i sjangeren «hytte- og dagsturbåter med påhengsmotor».

– De to siste tiårene har båtene i dette segmentet blitt lengre og fått større motor, sier Bergaas. – Båtene over 9 meter utgjør enn mindre del av markedet. Disse båtene har blitt bredere, mer voluminøse.

Elektrisk framtid

Den teknologiske utviklingen vi har fått av bilparken – med elektrifisering og selvkjøring – har foreløpig ikke en parallell på sjøen. Men det kommer, sier Bargaas. I år var det tre elbåter på båtmessa.

– Utfordringen er at det krever mye kraft å få båtene de fleste vil ha, på 4 til 9 meter, til å gå i plan, sier Bergaas.

Mye kraft fra en elmotor betyr store batterier, som gjør båten tung. Samtidig gjør altså mye vekt det vanskelig å få en båt opp i plan. I tillegg har en båt i vann mye mer motstand enn en bil med hjulene mot asfalt.

– Det kan sammenlignes med å kjøre opp en bratt bakke med en elbil, konstant, sier Bergaas.

Finsk innovasjon

På standen til Heitmann Marin står en lang og smal båt, som Bergaas kaller «messens Tesla». Det er en Q30 produsert i Finland, 9,3 meter lang og 2,2 meter bred. Daycruiseren har en liten kabin foran og en elmotor på 27 hestekrefter under dørken. Elmotoren drives av et batteri på 30 kilowattimer.

– Denne båten skal man bruke om dagen og lade om natten, sier Oda Heitmann, leder i Heitmann Marin.

I 6 knop holder batteriet i 10 timer, kjører man på maks, som er 15 knop, varer det i 1,5 time.

Stillhet

Båtlivsundersøkelsen i 2018 viste at 90 prosent setter mest pris på natur, fred og ro når de er ute med båt. Oda Heitmann tror det helt klart er et marked for elbåter i Norge, til tross for at Q30 koster 2,3 millioner kroner.

– Båten går helt stille, og en annen stor fordel er lave driftskostnader siden den går på strøm. For å si det sånn, vi gjør ingenting for moro skyld. Vi skal selge båter.

Helge Duus, styreformann i Ibiza, er en av svært få båtprodusenter som lager båter i Norge. Han sier de følger nøye med på utviklingen.

– Vi gjør en markedsvurdering hvert halvår. I år har vi sett på hvorfor folk kjøper Tesla Model 3. Vi har også prøvd å utvikle en båt med eldrift. En 20-foter. Det viste seg at den ville ha kostet 2,7 millioner kroner, to millioner mer enn en tilsvarende med påhengsmotor. Og den var ett tonn tyngre.

Både Duus og Bergaas er sikre på at elbåtene kommer, men påpeker at teknologien ikke er helt der den skal være ennå.

– Det er kjempespennende, men det ligger noen år fram i tid, fire-fem år kanskje. Batteriene må bli mindre og lettere, sier Duus.

Ryggekamera

Når det gjelder teknologiske hjelpemidler, har moderne båter systemer som man kjenner igjen fra biler.

– Båtene har ryggekamera og 16-tommers skjermer der all informasjon er samlet. Det er ikke slik før, med en rekke klokker, sier Claes Eliasson hos Bayern, som selger seil- og motorbåter på mellom 30 og 57 fot.

– Båtene har blitt mye bredere. Vår 50-foter er 5 meter bred. Trenden nå er større båt, med mer komfort. Båtene skal samtidig være enkle å manøvrere.

I seilbåtene innebærer det at alle fall og skjøter strekkes bak til rormannen, slik at båten i praksis kan seiles av én person. Motorbåtene har autopilot, der man kan plotte inn hvor man skal og kjøre av gårde,

– Men man må fortsatt følge med. Det er ikke alt teknologien kan se, minner Eliasson om.

Selvkjørende båt?

Motorprodusenten Volvo Penta ønsker å gjøre båtlivet enda enklere – de vil gjøre båtene helt selvkjørende. Blant annet slik at båten kan legge til selv, noe som trolig en del ferske båteiere vil sette pris på.

– Når det gjelder selvkjøring, har vi foreløpig testet det ut med sensorer i brygga, som et ledd i utviklingen mot at båtene kan kjøre og legge til selv, sier Andreas Moer, kundeansvarlig hos Volvo Penta-importøren Imatech Marin.

Han forteller at Volvo Penta jobber sammen med Garmin, som lager navigasjonssystemer, og Volvo Lastvagnar, for å utvikle hele systemer der de kan levere motor og teknologi som kan ta deg fra A til B uten at du trenger å gjøre noe mer enn å plotte inn destinasjonen.

– Det store problemet er ikke å finne veien, men å få systemet til å få med seg andre båter. Særlig de små båtene, som kajakker, er vanskelige å oppdage.

Norske båter

Helge Duus har holdt på med Ibiza siden 1990 og er i dag styreformann. Som en av svært få produsenter bygger Ibiza båtene sine i Norge, nærmere bestemt i Arendal.

– På midten av 70-tallet var det rundt 50 båtbyggere bare i området vi holder til i. Etter finanskrisen på 1980-tallet forsvant nesten alle. For oss har det betydd at det har vært veldig god tilgang på flinke folk.

Ibiza lager hytte- og dagsturbåter fra 20 til 28 fot. I 2019 har de produsert 170 båter.

Den eneste andre masseprodusenten med produksjonsanlegg i Norge er Viknes. De holder til på Askøy rett utenfor Bergen. Bedriften har 60 ansatte som årlig bygger rundt 70 motorbåter i størrelsen 26 til 39 fot.

– At vi gjør alt i Norge på samme sted som vi alltid har gjort, gir kunden trygghet. Hvis du trenger en del til en 1991-modell, så har vi det, sier Kristian Grøndal Sivertsen, daglig leder i Viknes Båt og Service.

De har holdt på siden 1988, som en familiebedrift, og bygger båtene på bestilling, slik at kundene kan bli med på prosessen.

– Vi selger 90 prosent av båtene våre i Norge, og har kunder som har kommet tilbake og kjøpt båt av oss både tre og fire ganger.

Duus i Ibiza mener at det ikke nødvendigvis lønner seg å flytte produksjonen til et lavkostland.

– Utenlands må man ofte lære opp arbeidsstokken, og man må ha helt andre sikkerhetssystemer. Hos oss kan vi ha alt på samme sted, og blir mer effektive. Vi bruker færre timer per båt. Jeg vil også si at vi lager høyere kvalitet. Vi har aldri funnet det lønnsomt å flytte produksjonen ut av landet. Avstanden vil også være fordyrende, vi har jo vårt hovedmarked i Norge.