Rundt om i landet skal gamle tradisjonsbåter bygges til glede for nye generasjoner.
– For noen generasjoner siden ble det bygget båter overalt i Norge. Nå er det få som har denne kunnskapen, sier seniorrådgiver i Forbundet KYSTEN, Tore Friis-Olsen.
28 tiltak har derfor fått støtte fra Forbundet KYSTEN og Sparebankstiftelsen DNB for å fremme bygging og bruk av norske tradisjonsbåter.
– Man sier ofte at nordmenn er født med ski på beina, men vi er i enda større grad født med årer mellom hendene. Vi har en lang og rik båtbyggertradisjon som strekker seg minst tilbake til vikingtiden, sier han, og sammenligner båtene som har blitt bygget rundt om i landet, med dialekter.
– Akkurat som hvert sted har sin dialekt, har hvert sted sine særegne båtbyggertradisjoner tilpasset omgivelsene og bruken av båtene. Prosjektet har derfor et lokalt fokus, forteller han.
Nedover elva
En gang var Drammensvassdraget full av elvebåter i tre som ble brukt til fisking, tømmerfløting og varetransport. Nersetterbåter ble de kalt, en type raske og lette elvebåter som var perfekt tilpasset sitt bruk ved at de var stødige nok til at man kunne stå i dem, og flatbunnet nok til at de kunne passere mellom sammenkjedede tømmerstokker. Så tok fløtingen slutt, og båtene endte som fritidsbåter på vannene i marka. Siden har antallet nersetterbåter blitt stadig færre, samtidig som menneskene som bygget dem, har falt fra.
– Det begynner å haste med å redde kunnskapen om hvordan man bygger disse båtene, sier prosjektleder for bygging av nersetterbåten og kulturkonsulent i Nedre Eiker kommune, B. Kjartan Fønstelien. Prosjektet er ett av de 28 tiltakene som nå har fått støtte.
– Nersetterbåtene er en viktig del av vår immaterielle kulturarv. I vårt område er vi ikke bortskjemt med store forhistoriske monumenter, men vi har rike håndverkstradisjoner og en industrihistorie som er viktig å ta vare på, påpeker han.
Klinkbygde båter
Forbundet KYSTEN har hovedsakelig gitt støtte til små og åpne klinkbygde båter. Klinkbygging er den tradisjonelle nordiske byggeteknikken for båter i tre, hvor bordene overlapper hverandre og er klinket sammen med saum.
Bare ett av prosjektene har en båt med motor.
– Vi i Forbundet KYSTEN ønsker å fokusere på det miljøvennlige båtlivet, sier Tore Friis-Olsen.
Prosjektene har fått støtte til å bygge båter med navn som nersetterbåten, åfjordsseksring, bindalsfæring og lauvlibåt. Men like viktig som byggingen av båtene, er bruken av dem.
– Prosjektene må også inneholde en plan for hvordan båtene skal brukes. De fleste gis til skoler, foreninger og lignende. Det er viktig å få kunnskapen og gleden over å bruke disse båtene ut til flest mulig, sier Friis-Olsen.
Samtidig som Forbundet KYSTEN og Sparebankstiftelsen DNB har delt ut nærmere åtte millioner kroner til tradisjonsbåtprosjekter, har Forbundet KYSTEN også jobbet med en søknad om å få oppført den nordiske klinkbåttradisjonen på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Kulturdepartementet har nå vedtatt at de vil fremme klinkbåtnominasjonen til UNESCO i løpet av vinteren.
Utdøende yrke
I et verksted i Krokstadelva er båtbygger Tord Sigmund Aamodt i gang med å kopiere en gammel nersetterbåt. Felles for tradisjonsbåtene er at de bygges uten konstruksjonstegninger. Byggingen er derfor avhengig av overføring av kunnskap fra de få som har bygget og brukt båtene tidligere. I tillegg har prosjektet noen utrangerte båter de bruker som mal.
– Dette er håndbåren kunnskap, sier Aamodt, som selv er en ung representant for et utdøende yrke.
– Det er under hundre faglærte tradisjonsbåtbyggere igjen. Det er en drastisk reduksjon – før var det en båtbygger på hvert nes, påpeker han.
Aamodt er leid inn for å bygge de fem nersetterbåtene prosjektet har fått støtte til, samtidig som han lærer seg hvordan man bygger dem. De fleste av disse båtene skal gis til friluftsorganisasjoner.
– Prosjektet rommer hele tradisjonen, fra innhenting av treverk i kommunens egen skog, til bygging og bruk, sier prosjektleder Fønstelien.
Både offentlige og private institusjoner er involvert, i tillegg til 40 frivillige. Målet er på sikt langt større enn å få bygget fem nersetterbåter.
– Vi har en søknad inne om å bygge ti båter til, til bruk i undervisning i båtsikkerhet og svømmeferdigheter sammen med Nedre Eiker Røde Kors og DNT Drammen og omegn. På sikt håper vi å kunne opprette et båtbyggeri som lager båter til salg og utleie, reparerer tradisjonsbåter og holder kurs. Det store målet er et formidlingssenter for disse båtene, sier Fønstelien.
– Mange som bor i området her, har lært å ro i disse båtene. Det er en stolthet rundt nersetterbåten som vi håper å kunne formidle til nye generasjoner, sier han.
Disse prosjektene har fått støtte:
- Nordfjordbåt – bygging og bruk: Treårig prosjekt hvor det bygges tre nordfjordbåter. Søker: Nordfjord folkemuseum
- Nersetterbåten fra Drammensvassdraget: Toårig prosjekt hvor det bygges fem båter. Søker: Nedre Eiker kommune og Drammen kommune
- Kirkebåt: Bygging av en kopi av tradisjonell kirkebåt fra Hardanger (tiæring). Søker: Hardanger Fartøyvernsenter v/småbåtverkstedet
- Den grønne bybåten: Bygging av en kopi av tradisjonell børsabåt fra 1920-tallet. Søker: Båtskott trebåtbyggeri i Rissa
- Jektebåt: Det skal bygges tre spissbåter av Rana-typen. Søker: Båtbygger Ulf Mikalsen på Kjerringøy
- Nordlandsbåter som klassesett: Toårig prosjekt. Det skal bygges tre nordlandsbåter, og én skal settes i stand. Søker: Båtbygger Kai Linde i Rognan
- Sørlandssjekte: Det skal bygges én åpen sørlandssjekte. Søker: Bragdøya kystlag
- Tradisjonsbåter i Nordhordland: Det skal bygges to tradisjonsbåter. Søker: Kvernbit IL
- Åfjordsseksring: Det skal bygges én åfjordsseksring. Søker: Fosen folkehøgskole
- Bindalsfæring: Det skal bygges én bindalsfæring. Søker: Båtbygger Peder Øystein Slåttøy
- Meir ut på fjorden!: Prosjektet går ut på å skape et bredt nettverk for å øke bruken av kystlagets sognebåter på Nærøyfjorden. Søker: Indre Sogn kystlag
- Båtbygging og kunnskapsoverføring i Porsanger: Treårig prosjekt hvor det bygges fire spissbåter. Søker: Mearrasámi diethoguovddáš – Sjøsamisk kompetansesenter
- Prambygging på Risør trebåtfestival: Kortkurs hvor det bygges tre prammer. Søker: Risør trebåtfestival
- Geitbåtmuseet: Bygging av en treroms geitbåt. Søker: Geitbåtmuseet avdeling Husasnotra
- Lauvålibåt i Gausdal: Bygging av en lauvålibåt. Søker: Gausdal husflidslag og Gausdal historielag
- Robust robåt: Bygging av en firbordet oselvarfæring. Søker: Askøy kystlag
- Brødrene Marcussen gigg: Bygging av en gigg. Søker: Dypvåg totaktklubb
- Skolefæring: Bygging av en lokal færing. Søker: Ørskog skule
- Rogalandsbåter: Toårig prosjekt hvor det bygges to rogalandsbåter. Søker: Leirong kystlag og Ytre Ryfylke kystlag
- Bybåt Bergen: Bygging av en seksæring. Søker: Sandviken kystlag, Bergen kommunale Kystkultursenter og Norges fiskerimuseum
- Båtkurs: Bygging av kutterjolle til roing. Søker: Hitterøy kystlag
- Snidbetning: Treårig prosjekt hvor det bygges en femrøring. Søker: Stiftinga Sunnmøre museum
- Spisse Ersfjordbotn: Bygging av en spisse. Søker: Bjørns naust
- Leirskoleprammer: Bygging av fire Skåtøy-prammer. Søker: Knattholmen leirskole
- Strandebarmere: Bygging av to færinger. Søker: Universitetet i Sørøst-Norge
- Seksringer: Bygging av to nordlandsseksringer. Søker: Salta kystlag
- Tradisjonsbåtopplæring: Bygging av en nordlandsbåt. Søker: Grøtavær leirskole
- Sørlandsprammen: Bygging av tre Agder-prammer. Søker: Båtbygger John A. Andersen
https://ksu.no/artikler/tema/98315-gamle-bater-om-igjen#sigProIdca1eb45b8d