1926: Ingvar Kamprad ble født i Pjätteryd i Småland. Han begynte sin forretningskarriere i tidlige gutteår med å selge fyrstikker og julepynt, og var 17 år da han registrerte varemerket Ikea. Navnet var et akronym for I ngvar K amprad E lmtaryd A gunnaryd – de to siste henviser til gården og kirkesognet der han vokste opp. De første årene solgte Kamprad diverse varer på postordre. Han skal ha fått ideen om å selge møbler i flatpakket tilstand i 1956, da han skrudde beina av et bord for å gjøre det lettere å transportere. I 1958 åpnet det første Ikea-varehuset i Älmhult, i 1963 åpnet det første utenfor Sverige på Nesbru i Asker. Kamprad var i 1940-årene medlem av den fascistiske organisasjonen Nysvenska rörelsen, et engasjement han senere karakteriserte som «förvillelser». Svensken var en av verdens rikeste personer da han døde i 2018, 91 år gammel.
1945: Den røde armé inntok Wien. I likhet med Berlin skulle Wien bli delt i okkupasjonssoner ved slutten av 2. verdenskrig, kontrollert av de fire seiersmaktene USA, Sovjetunionen, Frankrike og Storbritannia. Okkupasjonen vedvarte helt til Den østerrikske statstraktat ble undertegnet i 1955, og gjenetablerte Østerrike som uavhengig stat. Som Berlin ble også Wien arena for hektisk spionasjeaktivitet og rivalisering mellom øst- og vestblokken i det første tiåret av den kalde krigen. Atmosfæren i det okkuperte Wien danner bakteppet for Carol Reeds filmklassiker «Den tredje mann» (1949), etter manus av Graham Greene, og med Orson Welles i rollen som den gåtefulle Harry Lime.
1949: Opptøyer brøt ut i Reykjavik som følge av Alltingets beslutning om å melde Island inn i Nato. Demonstrasjonen begynte fredelig, men tok en farlig vending da demonstrantene begynte å kaste stein mot parlamentsbygningen. Mange av vinduene i bygningen ble knust, og alltingspresidenten skal ha vært nær ved å bli truffet i hodet. Politiet valgte til slutt å bruke køller og tåregass for å spre folkemengden. Opptøyene var de verste i Islands historie inntil 2009, da tusener av islendinger samlet seg utenfor Alltinget i raseri over finanskrisen. Hovedpersonen i Einar Már Guðmundssons roman «Universets engler», som ble belønnet med Nordisk råds litteraturpris i 1995, blir født under NATO-opptøyene i ‘49.
(©NTB)
