1848: «Det går et spøkelse gjennom Europa, kommunismens spøkelse.» Slik lyder den første setningen i Det kommunistiske manifest, som kom ut i London 21. februar 1848. Karl Marx’ og Friedrich Engels’ agitatoriske kampskrift presenterte hovedlinjene i deres analyse av det kapitalistiske samfunnet, og et program for proletariatets revolusjonære kamp. Boka utgjør en grunnstein i marxistisk ideologi og er blitt betegnet som et av de mest innflytelsesrike skriftstykker som noensinne er publisert. I forordet til en tysk utgave i 1883 ga Engels det meste av æren for boka til Marx, som han mente var den som hadde utviklet det teoretiske og ideologiske tankegodset.
1878: Verdens første telefonkatalog kom ut i New Haven i Connecticut. Katalogen var trykt på et enkelt stykke kartong og omfattet alle de 50 abonnentene i byen. Bare navnene på abonnentene sto oppført, og ingen numre, siden sentralen ble betjent manuelt av operatører som kjente alle på listen. Rundt en tredel av abonnentene var private, mens flertallet var forretningsvirksomheter og offentlige kontorer. New Haven-katalogen kom ut mindre enn to år etter at Alexander Graham Bell hadde tatt patent på telefonen. I Norge fikk vi vår første «telefonkatalog» i 1880, da International Bell Telephone Company rykket inn en annonse i Morgenbladet med oversikt over alle norske abonnenter. Listen inneholdt 169 oppføringer.
1916: Slaget ved Verdun begynte. Det skulle bli et av de største som ble utkjempet under 1. verdenskrig, og i den menneskelige historie overhodet. Sentrum for kamphandlingene var like nord for byen Verdun i det nordøstlige Frankrike. Slaget utviklet seg til en klassisk skyttergravskrig der partene gikk inn for å utmatte hverandre gjennom artilleribombardementer og massive angrep av infanterister. Historikere anslår tallet på falne soldater til omkring 700.000, i gjennomsnitt ca. 70.000 døde for hver av de snaue ti månedene slaget varte. De fleste estimater går i retning av noen tusen flere falne på fransk side enn på tysk, men begge lands styrker led enorme tap. Tragisk nok fikk slaget liten militær betydning. Derimot har mange hevdet at det bidro til å styrke den franske kampviljen under resten av krigen.
(©NTB)
