1802: Den fattige gullsmeden Niels Heidenreich stjal og smeltet om Danmarks nasjonalskatt, de sagnomsuste gullhornene. De rikt ornamenterte hornene av rent gull var funnet i henholdsvis 1639 og 1734 og stammet fra romersk jernalder. Klenodiene ble oppbevart i Det kongelige Kunstkammer i København. Heidenreich skal ha dirket seg inn i kammeret ved hjelp av sin egen husnøkkel. Deretter smeltet han om de uerstattelige hornene på kjøkkenet sitt i Larsbjørnsstræde. Tyveriet vakte bestyrtelse i Danmark, og det ble utlovet en dusør på 1000 riksdaler for opplysninger som kunne føre til en oppklaring. Da forbryteren endelig ble pågrepet året etter, hadde han for lengst smeltet hornene om til smykker, skospenner og mynter. Niels Heidenreich satt 37 år i fengsel for udåden. Tyveriet inspirerte Adam Oehlenschläger til å skrive «Guldhornene», et av de mest berømte diktene i dansk litteratur.
1938: En annonse i The Hollywood Reporter skapte bølger i Hollywood. Annonsen var rykket inn av Foreningen for uavhengige kinoeiere, som oppfordret filmstudioene til å «våkne opp» og kvitte seg overbetalte stjerner som publikum ikke lenger ville se. Foreningen mente at navn som Greta Garbo, Marlene Dietrich, Katharine Hepburn, Joan Crawford og Mae West virket som gift for billettsalget («box office poison») og var årsak til en akutt svikt i kinobesøket. Skuespilleren Mae West tok annonsen med knusende ro. «Den eneste filmen som tjente bra i fjor var ‘Snehvit og de syv dvergene’», bemerket West, «og den ville ha brakt inn dobbelt så mye hvis de hadde latt meg spille Snehvit.»
1995: Sirkusdirektøren, tryllekunstneren, hypnotisøren og slangemennesket Arnardo døde i Oslo, 82 år gammel. Han var født Arne Otto Lorang Andersen i Sarpsborg i 1912 og rømte med et sirkus da han var 16 år gammel. I tiårene som fulgte, lærte han seg sirkushåndverket ved å turnere med forskjellige trupper. Han kjøpte sitt første sirkustelt i 1947, og som direktør for Cirkus Arnardo ble han Norges ukronede sirkuskonge. I tillegg til sine evner som artist hadde Arnardo god nese for PR. Da han i 1966 skulle møte i en erstatningssak mot en tidligere ansatt, kom han ridende til Oslo tinghus på en tre-tonns elefant som han ville føre som vitne i saken. På grunn av vitnets omfang måtte det avvises ved døren. Arnardo ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1973 og slått til ridder av St. Olavs Orden i 1988.
(©NTB)
