1940: «Alle de norske stridskrefter legger våpnene ned og forplikter seg til ikke å gripe til våpen igjen mot Det tyske Rike eller dets allierte så lenge den nå pågående krig varer.» Slik lyder den norske oversettelsen av §1 i Norges kapitulasjonsavtale med Tyskland, undertegnet 10. juni 1940 på Britannia Hotel i Trondheim av oberstløytnant Ragnvald Roscher Nielsen. Avtalen tredde i kraft med umiddelbar virkning. Formuleringen «alle de norske stridskrefter» ble gjenstand for debatt under rettsoppgjøret etter krigen. Noen mente at landssviktiltalte ikke kunne dømmes for «bistand til fienden» dersom den norske kapitulasjonen var total, ettersom landet i så fall ikke lenger var i krig med Tyskland, og følgelig ikke kunne ha noen «fiende». Domstolene la derimot til grunn at det ikke var den norske regjeringen, men kun stridskreftene som hadde kapitulert, og at krigstilstanden mellom de to landene ikke var opphevet.
1944: Bare seks innbyggere overlevde da Waffen-SS’ 2. panserdivisjon massakrerte befolkningen i den franske landsbyen Oradour-sur-Glane. Massakren skal ha vært en hevn for motstandsbevegelsens kidnapping og drap på en høytstående SS-offiser. Dagen i forveien hadde den samme SS-enheten hengt 99 mennesker fra lyktestolper og balkonger i byen Tulle. 642 franske sivilister mistet livet i blodbadet i Oradour-sur-Glane, blant dem 452 kvinner og barn. Etter krigen ble det bestemt at den sønderskutte landsbyen ikke skulle gjenoppbygges, men bli stående som et minnesmerke over de døde og et monument over krigens grusomhet. I stedet ble en ny landsby anlagt like utenfor den gamle. Ruinbyen er i dag et mye besøkt turistmål.
1949: Forfatteren og nobelprisvinneren Sigrid Undset døde av nyresvikt på Lillehammer, 67 år gammel. Hun ble bisatt fem dager senere fra sin menighetskirke, den katolske St. Torfinn kirke på Hamar, og gravlagt på Mesnali kirkegård. En æresvakt av åtte norske forfattere bar kisten til graven. Sigrid Undset var den andre kvinnen i norsk historie som ble begravet på statens bekostning. Den første var politikeren, kvinneaktivisten og redaktøren Gina Solberg i 1916. De øvrige kvinnene som er blitt vist denne æren er politikeren Sonja Ludvigsen (1974), forfatteren Halldis Moren Vesaas (1995), skuespilleren Wenche Foss (2011) og friidrettsutøveren Grete Waitz (2011). Ved prinsesse Ragnhilds død i 2012 takket familien nei til tilbudet fra staten om å bekoste begravelsen.
(©NTB)
