1814: Norske styrker jaget svenskehæren på flukt i slaget ved Matrand i Eidskog. Tre dager tidligere var de fremrykkende svenskene blitt stanset ved Lier skanse ved Kongsvinger. 5. august trakk angriperne seg tilbake til Matrand, men i løpet av få timer hadde nordmennene drevet dem videre til Skotterud. Her ble svenskene falt i ryggen av en norsk sidekolonne, og var nær ved å bli omringet da hærledelsen ga ordre om tilbaketrekning til Sverige. Den danskfødte oberstløytnanten Andreas Samuel Krebs ledet de norske styrkene. Krebs ble senere hyllet som «Helten fra Marstrand» og fikk en gate oppkalt etter seg i hovedstaden. Etter manges mening bidro Krebs’ innsats til å bedre Norges betingelser i fredsavtalen som ble inngått få dager senere. Etter trefningen ved Matrand skulle det gå 131 år før norske soldater igjen var i strid med en fremmed invasjonsstyrke. Neste gang det skjedde var i april 1940.

1888: Bertha Benz la ut på historiens første langtur med bil. Bertha var gift med ingeniøren Karl Benz, av mange regnet som oppfinneren av den bensindrevne bilen. 5. august 1888 satte fru Benz seg, uten ektemannens vitende, bak rattet i hans Benz Patent-Motorwagen og kjørte de 106 kilometerne fra Mannheim til Pforzheim. Med seg på turen hadde hun parets to sønner på 13 og 15 år. På veien måtte Bertha stoppe for å fylle drivstoff på et apotek, ettersom bensin på den tiden var klassifisert som apotekervare. Hun skal også ha svingt innom en skomaker for å få skiftet lærklosser på bremsene. Den oppsiktsvekkende langturen skaffet Benz-fabrikken stor publisitet, og Berthas erfaringer underveis kom dessuten til nytte i ektemannens arbeid med å forbedre bilen. I 2008 åpnet den kulturhistoriske turistruten Die Bertha Benz Menorial Route i det sørvestlige Tyskland, til minne om Berthas pionerferd.

1966: Læreren Bian Zhongyun ble slått i hjel med stokker av unge rødegardister ved en skole i Beijing. Hun er senere blitt omtalt som det første dødsofferet for Kinas kulturrevolusjon. Den storstilte utrensknings- og ensrettingskampanjen, som skulle vise seg å vare i et drøyt tiår, hadde til hensikt å rykke det før-kommunistiske Kina opp med roten. Et uttalt mål var å utslette «de fire gamle», forstått som kultur, skikker, vaner og tankegods som var uforenlig med kommunistpartiets ideologi. I praksis innebar kampanjen en nådeløs forfølgelse av «fiender av folket». Med kulturrevolusjonen begynte også en opptrapping av personkultusen rundt Mao Zedong. I mai 1966 erklærte partitoppen Lin Biao i en tale: «Formann Mao er et geni, Formann Mao er sannheten, ett ord fra Formannen er mer verdt enn ti tusen av våre setninger.»

(©NTB)