1709: Den skipbrudne sjømannen Alexander Selkirk ble reddet, etter å ha tilbrakt mer enn fire år alene på en øde øy. Selkirk hadde hatt hyre på et britisk skip som gjorde strandhogg på de ubebodde Juan Fernández-øyene i det sørlige Stillehavet høsten 1704. Etter et klammeri med kapteinen ble han etterlatt på øya uten annet utstyr en muskett, en øks, en kniv, et kokekar, en bibel og noen klær. Til alt hell for Selkirk var det en frodig øy han var strandet på. I årene som skipbrudden kunne han leve på en diett av frukt, skalldyr og kjøtt fra ville geiter. Han var kledd i en mundur av geiteskinn da et skip plukket ham opp i 1709. Det antas at det var Selkirks historie som inspirerte Daniel Defoe til å skrive romanen «Robinson Crusoe» (1719). Øya som var Selkirks hjem i 52 måneder heter i dag Isla Robinson Crusoe. Naboøya har fått navnet Isla Alejandro Selkirk.
1922: Romanen «Ulysses» av James Joyce utkom på forfatterens 40-årsdag. Joyce hadde da arbeidet med boken i nærmere åtte år. «Ulysses» forteller historien om Leopold Bloom og hans ferd gjennom Dublins gater en ganske alminnelig sommerdag (16. juni) i 1904. Samtidig er den et speilbilde av Homers klassiske epos «Odysseen». Romanen består av 18 kapitler, som alle refererer til bestemte episoder i Homers verk. Parallelliteten med «Odysseen» kan også gjenfinnes i persongalleriet. Med sin ekstremt skjematiske struktur, eksperimentelle prosa og utstrakte bruk av stream-of-consciousness-teknikk er «Ulysses» blitt stående som et av hovedverkene i moderne litteratur. I en kåring i 1998 ble den utropt til beste engelskspråklige roman i det 20. århundre. «Ulysses» kom ut på norsk i 1992, oversatt av Olav Angell.
1959: Ni russiske studenter omkom under mystiske omstendigheter ved Kholat Syakhl («Det døde fjell») i de nordlige Uralfjellene. Funn ved studentenes leirplass tydet på at de ni hadde flyktet barbeinte ut av teltene sine om natten. De døde ble funnet med påfallende skader; bl.a. manglet to av likene øyne og ett manglet tunge. Hendelsen i Uralfjellene har vært gjenstand for spekulasjoner i 63 år. Alt fra UFO-kontakt, Yeti-møte og hemmelige militære eksperimenter til rovdyrangrep, flaksnøskred, katabatisk vind (også kalt fallvind) og kollektivt panikkanfall utløst av infralyd har vært lansert som mulige forklaringer. Åstedet for tragedien går i dag under navnet Djatlovpasset, etter lederen for studentenes ekspedisjon.
(©NTB)
