1885: Elefanten Jumbo ble påkjørt og drept av et lokomotiv i Ontario i Canada. Jumbo var en av tidenes mest navngjetne elefanter. Det enorme hanndyret var av arten afrikansk savanneelefant og født i Sudan i 1860. Han kom til London Zoo som femåring og ble raskt en favorittattraksjon på grunn av sin mektige størrelse. Det vakte derfor nasjonal harme i Storbritannia da dyrehagen i 1882 besluttet å selge Jumbo til den amerikanske sirkusmannen P.T. Barnum, angivelig fordi elefantens stadig mer aggressive atferd var ansett som en sikkerhetsrisiko. Jumbo hadde vært sirkuselefant i tre år da han ble påkjørt på en skiftestasjon i byen St. Thomas. En statue av dyret er reist på stedet. Elefantens skjelett kan beundres i Natural History Museum i London, mens Jumbo i utstoppet skikkelse gikk tapt i en brann i Massachusetts i 1975.
1916: Tanks ble første gang brukt i krigføring under slaget ved Somme. Britiske styrker satte inn stridsvognene i et forsøk på å bryte opp den fastlåste skyttergravskrigen i Nord-Frankrike. De aller første tanksene hadde beskjeden militær effekt, men konseptet virket såpass lovende at britene besluttet å fortsette utviklingen. Franskmennene lanserte sine egne beltegående tanks i 1917. Ideen om mobile stridsvogner skal skrive seg minst så langt tilbake som til 1400-tallet, da Leonardo da Vinci laget sine arbeidstegninger til en pansret minifestning som kunne trilles på hjul. Science fiction-forfatteren H.G. Wells beskrev en tanks-liknende innretning i novellen «The Land Ironclads». Novellen ble publisert i et magasin i 1903, 13 år før de første stridsvognene rullet ut på slagmarken ved Somme.
1935: Tysklands nye raselover ble vedtatt i Nürnberg. De såkalte Nürnberglovene innebar at antisemittismen i Tyskland ble nedfelt i landets lovverk. Lovene var delt i tre bolker, hvorav to var spesielt utformet for å hjemle undertrykkelsen av den jødiske befolkningen. Blodsvernloven forbød ekteskapsinngåelse og kjønnslig omgang mellom jøder og ariere, Riksborgerloven var i praksis en erklæring om at jøder og andre ikke-ariere var fratatt sine borgerrettigheter. Den tredje av lovene, Riksflaggloven, slo fast at hakekorsflagget skulle være Tysklands nye riks- og nasjonalflagg. Heller ikke flagglovgivningen var uten brodd mot jødene, ettersom den forbød jøder å heise flagget eller «bære Rikets farger». Raselovene i Hitler-Tyskland ble anskueliggjort gjennom de senere så beryktede raseplansjene. Plansjene ga en detaljert oversikt over hvilke blandingsforhold mellom tysk og ikke-tysk blod som var rammet av lovverket.
(©NTB)
