1942: Den såkalte telegramkrisen ble utløst i Danmark. Foranledningen var at danske kong Christian 10. hadde mottatt en skriftlig lykkønskning fra Hitler i anledning sin fødselsdag. Kongen besvarte hilsenen i et telegram med det korte standardformularet: «Udtaler min bedste tak. Christian Rex.» Hitler oppfattet kongens knappe svar som en fornærmelse og kvitterte med å utvise den danske ambassadøren i Berlin, samt hjemkalle den tyske sendemann og riksfullmektig i Danmark, Cecil von Renthe-Fink. Kort etter skiftet Hitler også ut den øverstkommanderende for de tyske styrkene i Danmark, generalløytnant Lüdke, med den mer uforsonlige general von Hanneken. Alle forsøk på å mildne den krenkede gratulanten – som et forslag om at den danske kronprinsen skulle komme til Berlin for å overbringe Hitler en unnskyldning – falt på steingrunn.
1955: DDRs riksvåpen ble vedtatt ved lov. Symbolet viste en hammer og en passer omkranset av en ring med rug. Både hammeren og kornet, som representerte henholdsvis arbeiderne og bøndene, var utbredte symboler i sosialistisk heraldikk. Et sjeldnere syn var passeren, som østtyske myndigheter hadde valgt som symbol på landets intelligentsia. DDR skilte seg dessuten ut fra de øvrige sosialistiske statene i Europa ved at landets riksvåpen ikke omfattet en stjerne. DDRs riksvåpen ble inkorporert i flagget i 1959, slik at den østtyske trikoloren av svart, rødt og gult ble skilt fra den vesttyske. Inntil da hadde de to tyske statene hatt identiske flagg. Riksvåpenet trådte ut av funksjon 3. oktober 1990, da DDR ble oppløst og Tyskland gjenforent.
1983: Den sovjetiske oberstløytnanten Stanislav Petrov avverget en mulig atomkrig mellom Sovjetunionen og USA. Petrov var på vakt som øverstkommanderende på en kontrollpost for satellittbaserte varslingssystemer, da datasystemene viste at et missil var skutt ut fra den amerikanske østkysten med kurs for Sovjetunionen. I minuttene som fulgte, kom det indikasjoner på at ytterligere fire fiendtlige missiler var på vei. Ifølge Petrovs instruks skulle han ha rapportert om observasjonen til sine overordnede, som i sin tur skulle ha vurdert iverksettelse av gjengjeldelsesangrep. Petrov valgte imidlertid å gå ut ifra at det dreide seg om en falsk alarm og unnlot å rapportere om hendelsen. Petrovs vurdering viste seg å være korrekt. Historien om oberstløytnant Petrov er fortalt i dramadokumentaren «The Man Who Saved The World» (2014).
(©NTB)
